Vil åpne for kontroversielle vannkraftprosjekter

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) vil gjøre det lettere å søke om utbygging av konfliktfylte vannkraftprosjekter.

Olje- og energiminister Tord Lien legger fredag frem regjeringens energimelding. 

Saken oppdateres.

Regjeringen vil også åpne opp for vannkraftutbygging i vernede vassdrag som Gaula.

Lien legger i dag frem regjeringens energimelding, og nyheten om at de vil avslutte ordningen med elsertifikater har allerede ført til kraftige reaksjoner.

I tillegg vil regjeringen avvikle den såkalte Samlet plan for vassdrag, der de ulike vannkraftprosjekter har blitt vurdert opp mot hverandre, og rangert etter konflikter og økonomi.

De mest konfliktfylte og kostbare prosjekter har nå ikke kunnet søke konsesjon, men regjeringen ønsker at alle større vannkraftprosjekter skal kunne konsesjonsbehandles direkte.

- Grundigere vurdering

Stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten (H) fra Sør-Trøndelag, som sitter i energi- og miljøkomiteen, sier til Adresseavisen at en slik avvikling vil ha liten praktisk betydning.

- Jeg tror at dette selvfølgelig vil vekke reaksjoner hos naturvernere, men man har vurdert at de praktiske konsekvensene vil være små. Ved direkte konsesjonsbehandling vil en få en mye grundigere vurdering av enkeltelementer, for eksempel flomvern, mener Aarbergsbotten, og sier at man uansett vil ta de samme hensynene til konflikter og samfunnsnytte.

Ifølge Aarbergsbotten vil konsesjonspolitikken for ny vannkraft etter 2020 i større grad legge vekt på evnen til å produsere når behovet er størst, og i tillegg vil flomdempende effekter av vannkraft få større betydning.

Hun sier at verneplanen for vassdrag i hovedsak vil ligge fast. Men det kan bli aktuelt å åpne for konsesjonsbehandling i vernede vassdrag hvis det gir stor flomdempende effekt eller annen vesentlig samfunnsnytte, og hvis miljøkonsekvensene er akseptable.

- Spesielt for sidevassdragene til Gaula, vil dette kunne gi gode muligheter for å bygge ut der det er hensiktsmessig og nødvendig, sier hun.

- Også positive reaksjoner

Stortinget vedtok i 1985 varig vern av Gaula, og Aarbergsbotten venter seg også kraftige reaksjoner på en slik åpning.

- Ja, men det vil også bli store positive reaksjoner, for dette er det mange som har ønsket, sier han.

Allerede for ti år siden etterlyste Tord Lien, som da var stortingsrepresentant, en utbygging av de delene av Gaula som ikke var lakseførende.

I et skriftlig spørsmål til daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen påpekte Lien at bare sidevassdragene i Gaulas nedslagsfelt kunne forsyne markedet med opp mot én terawattime (TWh) kraft.

Til sammenligning er det beregnet at de planlagte vindparkene på Fosen og i Snillfjord vil produsere rundt 3,4 TWh i året.

Raskere avslag

Regjeringen vil også innføre en ordning med tidlig avslag for energiprosjekter, der Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gis adgang til å si nei til større vind- og vannkraftprosjekter med store miljøkonsekvenser eller svak økonomi.

I tillegg ønsker regjeringen en nasjonal ramme for vindkraft som skal legge til rette for at de beste stedene blir valgt. Dette for å unngå at det går mye saksbehandlingstid til prosjekter som aldri blir realisert.

Aarbergsbotten tror dette vil gi mindre byråkrati og større effektivitet i saksbehandlingen.

- De som bygger ut vindkraft og vannkraft bruker endeløse ressurser på søknader som de trolig får et nei på. Dette er ordninger som burde vært innført for lenge siden, sier hun.

Høyres stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten tror den nye energipolitikken vil gi mindre byråkrati. 

Høyres stortingsrepresentant Torhild Aarbergsbotten tror den nye energipolitikken vil gi mindre byråkrati. 

Gaula ble vernet for vannkraftutbygging i 1985. 

Gaula ble vernet for vannkraftutbygging i 1985. 

På forsiden nå