Tre av ti nye utvinningstillatelser gjelder det nyåpnede området i Barentshavet utenfor Øst-Finnmark.
I den 23. konsesjonsrunden tilbyr Olje- og energidepartementet 13 selskaper andeler i til sammen 40 blokker fordelt på ti nye utvinningstillatelser.
Et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet, mener olje- og energiminister Tord Lien (Frp).
– For første gang på over 20 år skal vi utforske helt nye leteområder, sier han i en pressemelding.
– Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge. Nå er det Nord-Norges tur til å skrive de neste kapitlene i det norske petroleumseventyret, uttaler statsråden.
– Boring i 2017
23. konsesjonsrunde ble lyst ut i januar 2015. Petroleumsvirksomhet har foregått på norsk sokkel i Barentshavet siden 1980.
– Barentshavet byr på nye, store muligheter. Interessen fra industrien viser at norsk sokkel fortsatt er attraktiv. De første boringene planlegges allerede neste år. Potensialet er stort, sier Lien.
Fem av de 13 selskapene som får tilbud om andeler, får også operatørskap. Dette er Statoil, Capricorn Norge AS, Centrica Resources (Norge) AS, Det norske oljeselskap ASA og Lundin Norway AS.
Men utvinning av olje og gass nord for det norske fastlandet er ikke ukontroversielt.
Omstridt
Blekket var knapt tørt på Parisavtalen før miljøbevegelsen og flere politiske partier krevde at 23. konsesjonsrunde i Norge blir skrinlagt, og at letingen etter mer olje på norsk sokkel stanser. Parisavtalen handler om å begrense den globale oppvarmingen for å unngå uønskede klimaendringer.
I tillegg er en rekke miljøorganisasjoner bekymret for at olje- og gassletingen som nå konkretiseres, vil true det sårbare miljøet i Barentshavet. Uroen er stor for at det kan bli vanskelig å rydde opp ved et eventuelt oljeutslipp i området.
– Nye letelisenser i Barentshavet er på ingen måte bærekraftig, verken for havmiljøet eller for klimaet. Stortinget bør stanse disse lisensene, sier Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.
Den siste tiden har også lav oljepris skapt økt usikkerhet omkring prosjekter i Barentshavet, hvor den antatte lønnsomhetsprisen ligger godt over dagens oljepris på under 50 dollar fatet.