Restaurant i Trondheim dømt for å diskriminere ansatt fordi han organiserte seg

En restaurant i Trondheim er dømt til å betale erstatning til tidligere ansatt.

- Det er en delvis seier og vi er delvis fornøyd, sier LO-advokat Jan Arild Vikan om dommen i Sør-Trøndelag tingrett. 

Saken oppdateres.

Sør-Trøndelag tingrett mener mannen fikk færre vakter fordi han meldte seg inn i fagorganisasjonen Fellesforbundet. Ingen andre ved restauranten er fagorganisert.

- Det er greit å få fastslått at han ble diskriminert. Det er en delvis seier og vi er delvis fornøyd, sier LO-advokat Jan Arild Vikan.

Arbeidstakeren ble ansatt ved restauranten i oktober 2014 i en ti prosent stilling, med en timelønn på 130 kroner. I slutten av mars 2015 meldte han seg inn i Fellesforbundet. Rundt én måned senere fortalte han ledelsen om innmeldingen. Etter dette fikk han langt færre vakter enn tidligere, kun ti timer i måneden, som tilsvarer minimumsantallet i henhold til kontrakten. Før dette hadde han jobbet rundt 90 timer i måneden i gjennomsnitt.

«Retten har kommet til at arbeidsgiver ikke har ført bevis for at det var andre grunner enn NNs opplysning om sin fagforeningsinnmelding som førte til at man endret vaktlisten, og fra mai 2015 bare lot han jobbe de vakter som stillingsandelen på 10 % tilsa, til tross for at andre medarbeidere i deltidsstillinger fikk omtrent like mange ekstravakter som tidligere», skriver dommer Knut Almaas.

LES OGSÅ: Forlik om isbil-blokader

Krevde 163 000 kr

Restaurantarbeideren krevde i retten en erstatning på 62 699 kroner for tapt arbeidsinntekt fordi han fikk færre vakter enn tidligere, etter at han fortalte arbeidsgiveren om fagorganiseringen. I tillegg krevde han oppreisning på 100 000 kroner for diskrimineringen han ble utsatt for.

Advokaten til arbeidsgiveren la ned påstand om at restauranten frifinnes, og at saksøker må betale sakens omkostninger.

Tingretten mener erstatningskravet fra restaurantarbeideren var for høyt, og setter erstatningen skjønnsmessig til 30 000 kroner. «Retten mener at det hefter mye usikkerhet ved hvordan utviklingen ville vært med hensyn til antallet ekstravakter NN ville fått uten diskrimineringen», står det i dommen.

LES OGSÅ: Expert godtar tariffavtale for de ansatte

«Negativ adferd»

Bakgrunnen for at retten er i tvil om hvor mange vakter han ville fått dersom han ikke hadde fagorganisert seg, er det som har kommet frem om hans oppførsel under rettssaken i mai.

Daglig leder fortalte i retten at arbeidstakeren kort tid etter ansettelsen begynte å arbeide mindre effektivt, og at det var grunnen til at han fikk betydelig færre vakter. Lederen fortalte også at det etter hvert oppsto problemer i samarbeidet mellom ham og andre ansatte. Ledelsen mener også han hadde en dårlig innstilling til kvinner. En tidligere kvinnelig ansatt som vitnet forklarte at mannen ikke tok ordrer fra henne, selv om hun var overordnet. Hun fortalte også at flere kvinner ikke ønsket å jobbe samtidig som mannen på grunn av upassende blikk og upassende seksuelle henvendelser.

Ifølge dommen har retten oppfattet saksøkers forklaring som at han benekter den negative adferd som ble beskrevet i retten.

«Man må da kunne legge til grunn at det er liten sannsynlighet for at han ville endret adferd, og med de vanskeligheter som etter hvert synes å ha oppstått i forhold til kollegene, må det påregnes at ledelsen ville grepet inn», skriver retten.

LES OGSÅ: - Forstår ikke hvordan folk tør å ikke være fagorganisert

Får ikke oppreisning

Retten frifinner derfor arbeidsgiveren for oppreisningskravet, på grunn av mannens påståtte oppførsel og fordi han etter hvert sluttet å møte opp på de vaktene han var satt opp på og begynte i en ny jobb uten å varsle restauranten.

Foruten erstatningen på 30 000 kroner, mener retten den tidligere arbeidsgiveren må betale mannen halvparten av saksomkostningen hans, 45 000 kroner, fordi han i retten «har fått medhold av betydning, uten å vinne saken».

LES OGSÅ: Arbeidstilsynet mener arbeidere tjente under 60 kroner timen i dette firmaet fra Trondheim

- Tar sikte på anke

LO-advokaten forteller at de tar sikte på at å anke dommen til lagmannsretten, fordi han ikke tilkjennes oppreisning.

- Retten fastslår at det er diskriminering, men at han skal ikke ha penger. Det er spesielt ille når det er en bransje med lav organisasjonsgrad, og han jobber i en bedrift hvor han er den eneste organiserte. Det er et feil signal å sende ut. Du kan diskriminere, men det allmennpreventive elementet er borte, sier Vikan.

Han sier også de vurderer å anke erstatningen, fordi den er for lav.

Advokat Magne Kristensen i NHO Reiseliv forteller at arbeidsgiveren ikke har bestemt seg for om de skal anke.

- Dommen har kun imøtekommet arbeidstakers krav i svært liten grad. Oppreisning har han ikke fått. Dommen har lagt seg mellom de to partenes ståsteder, sier Kristensen.

På forsiden nå