Nortura, som eier merkevarene Gilde og Prior, kontrollerer i dag kjøttmarkedet i Norge gjennom en reguleringsordning. Samtidig er den samme kjøttgiganten den største i det markedet den selv regulerer.

Etter år med kritikk, innrømmer kjøttgiganten nå at dette kanskje ikke er den beste måten å regulere bransjen på.

Nortura har blitt enige med de private aktørene om å gi fra seg noe av denne makten - om regjeringen er enig.

Dersom Nortura og Kjøtt- og fjærfebransjens landsforbund (KLF) får gjennomslag hos landbruksminister Jon Georg Dale (Frp), kan det bety at forbrukerne vil få flere ferske, norske biffer i butikkene og lammelår av en mindre størrelse enn det vi har sett de siste årene.

Vil endre reguleringsordningen

- Mange forbrukere synes vi har for store lammelår. Med den nye ordningen vil det bli lettere for aktørene å slakte lam og gris før maksvekten, og dermed kan vi forbrukere få mindre stykker av det vi ønsker oss, sier styreleder Sveinung Svebestad i Nortura.

Bakgrunnen er at tidligere landbruksminister Sylvi Listhaug satte ned et utvalg for å se på markedsreguleringsordningen i landbruket. I dag er både egg, kjøtt, melk og korn underlagt markedsregulering.

Nortura har hatt ansvaret for egg og kjøtt, noe som har ført til høylytte diskusjoner om «bukken og havresekken», til tross for Norturas argumenter om vanntette skott mellom de som jobber med markedsreguleringen og resten av organisasjonen.

- Andre har nok ikke hatt tillit til at vi har vurdert situasjonen riktig hver gang, fordi de ikke har visst hva beslutningsgrunnlaget har vært, innrømmer Svebestad.

Bedre tilpasset forbrukerne?

Derfor har Nortura satt seg ned sammen med sin argeste konkurrent, KLF, og snakket om utfordringene. Dette har ført til en avtale om hvordan de to aktørene mener markedsreguleringen bør se ut i Norge i dag.

- Dette er et bidrag for å sikre at hele bransjen får tilgang til samme informasjon samtidig. Det vil gi tillit og dermed også økte konkurransemuligheter, sier Gausen.

Dersom forslaget går gjennom, ser Nortura og KLF for seg at det vil bli mer ferske norske biffer i butikkdiskene fremover. I dag fungerer reguleringsordningen slik at den regulerer kun hele skrotter av kyr.

Frossen eller fersk biff?

Dermed må hele dyret fryses - samtidig som det importeres biff fra Sør-Amerika for å dekke etterspørselen etter biff. Den foreslåtte ordningen vil gi anledning til å skjære ut biffen før skrotten legges på frys, og vi vil få mer fersk biff i butikkene.

- Biff er en sesongvare og håpet er at stykkene nå kan skjæres ut før resten av dyret fryses. Da vil vi ha førsteklasses vare. Det blir ikke mer biff, men den biffen som kommer, blir fersk og ikke en annenhåndsvare som frossen biff er, forklarer Gausen.

Han legger til at ordningen gir fleksibilitet til å takle flere markedsmessige svingninger enn de klarer i dag.

Dette er en ordning som allerede gjøres når det gjelder svin. Det betyr at vi får fersk ribbe til jul når det er sesong, mens resten av grisen fryses ned. Det samme kan vi gjøre med kotelettene til sommerens grillsesong.

Mindre lam og mindre fett

- Eksempelet med ribbe viser at dette virker. Nå ønsker vi å gjøre slike ting mulig i flere markeder, sier Gausen.

Hvis de to aktørene får det som de ønsker, kan det også bety at det blir enklere å regulere hvor store dyrene skal være. Spesielt gjelder dette lam, der bøndene stadig har levert større lam, mens forbrukerne etterspør små.

- Vi ser også at vi produserer for mye fett både på svin og lam. Det blir det også enklere å gjøre noe med, mener Gausen, som nå skal overbevise landbruksministeren og politikere om at dette er riktig vei å gå.

Målet har vært å møte utfordringene fra politikere, sørge for at bøndene har stabile produksjonsforhold, men også møte forbrukerne i deres endrede krav til maten som til slutt skal stå på middagsbordet.

De to foreslår at Nortura fortsatt er markedsregulator, men at det opprettes et råd der diskusjonene og avgjørelsene blir tatt i forkant av gjennomføringen i Nortura. Dette rådet skal bestå av tre representanter fra hver leir, med åpning for en uavhengig observatør.

- Dette er vårt forslag. Så er det opp til regjeringen å ta dette med inn i landbruksmeldingen, som så skal godkjennes av flertallet i Stortinget, sier Svebestad, og får støtte av styreleder Ståle Gausen i KLF.

Uavhengige opplysningskontor

Et annet punkt de to aktørene er enige om å foreslå, er å løsrive Opplysningskontoret for egg og kjøtt, mest kjent som matprat.no, fra Nortura. Kontoret skal være uavhengige og finansieres av bøndene, men er administrert av Nortura.

- Ønsket er at vi nå kan bygge opp et skikkelig fagmiljø alle har tillit til, sier Gausen.

MENINGER: Lege og kokk med dårlige helse- og kostholdsråd