EU-kommisjonen avgjorde denne uka at Apple må betale opp mot 13 milliarder euro i straffeskatt til Irland, pluss renter.
Grunnen er at Apple har betalt så lite skatt i Irland at EU mener det utgjør ulovlig statsstøtte. Kommisjonens beregninger viser at Apples effektive skattesats falt helt ned til 0,005 prosent i 2014.
Men konkurransekommissær Margrethe Vestager åpner også for at andre land kan ha krav på en del av pengene. Inkludert Norge.
Apple-sjefen raser mot EU-krav: – Politisk pissprat
Åpen invitasjon
Da Vestager la fram EU-kommisjonens avgjørelse denne uka, kom hun med en åpen invitasjon til andre land om å se nærmere på saken.
Overskuddet i Irland stammer nemlig fra salg av Apple-produkter over hele Europa, så vel som i Midtøsten, Afrika og India. Apples praksis har vært å registrere alle salg i Irland, uavhengig av hvor produktet er solgt.
- Uansett om du kjøper Iphonen din i Berlin, Roma eller et annet sted, inngår du kjøpekontrakten med Apple Sales International i Cork i Irland, forklarte Vestager.
Ifølge henne er det slett ikke sikkert at all den ubetalte skatten skal dit.
- Andre land, både i EU og andre steder, kan nå se på vår gransking og dra nytte av våre opplysninger og vurderinger. Hvis de konkluderer med at Apple burde ha registrert salgene der i stedet for i Irland, kan de kreve at Apple må betale mer skatt i deres land. Det vil redusere summen som skal betales til Irland, sa Vestager.
EU avslører at flere europeiske land er skatteparadiser
Skattedirektoratet tar fram lupen
NTB kjenner til at ansatte i Skattedirektoratet i Norge nå kommer til å sette seg ned for å finlese saksdokumentene fra EU.
Hva konklusjonen blir, vil tida vise.
- Det er for tidlig å si om denne saken har direkte effekt for Norge, men vi kan vel anta at den kan få konsekvenser for andre selskaper innenfor EUs jurisdiksjon. Det blir interessant å følge utviklingen i saken, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Han understreker at han ikke kan kommentere Apples konkrete skatteforhold.
- Men på generelt grunnlag kan vi si at skatteetaten følger med på offentlig informasjon, trender og utviklinger som kan ha betydning for kontrollvirksomheten etaten utøver, sier Holte.