Hurtigruten bygger to nye hybridskip

Ved å satse på ny og miljøvennlig teknologi, vil Hurtigruten kutte drivstofforbruket med 20 prosent.

Fremtidsrettet: Kleven skal bygge to nye hybridskip for Hurtigruten. Første skip skal leveres sommeren 2018 og gi en reduksjon i drivstofforbruket på 20 prosent sammenlignet med dagens skip.  Foto: Hurtigruten Norge

Saken oppdateres.

To nye skip skal bygges ved Kleven, med økonomisk støtte fra Enova. Det første skipet skal sjøsettes sommeren 2018, og det neste leveres sommeren 2019.

- De nye skipene vil både trafikkere kysten og gå som ekspedisjonsskip til Svalbard, Arktis og Antarktis, sa en tydelig stolt konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam da han i Trondheim om bord i hurtigruteskipet «Nordkapp» torsdag morgen fortalte om de nye skipene. Til stede var også Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad og statssekretær Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Olje- og energidepartementet.

LES OGSÅ: Hurtigruten må kutte anløp

Kan seile helelektrisk

For første gang blir det mulig å seile helelektrisk med passasjerskip. Skjeldam sier det er hevet over enhver tvil at fremtidens skipsfart vil være både stillegående og utslippsfri. Selskapet vil vise verden at hybriddrift på store skip er mulig allerede i dag.

- Tenk deg å seile inn Trollfjorden i Nordland lydløst og utslippsfritt. Det vil være trolsk, sier Skjeldam med et smil.

LES OGSÅ: Mer klimavennlige skipsanløp i Trondheim

Allerede i første fase vil den nye hybridteknologien gjøre det mulig å seile helelektrisk i 15–30 minutter. Men det er den totale besparelsen som er viktigst, skal man tro Hurtigruten. Ny teknologi og utforming av skrog og energieffektivisering om bord vil redusere drivstofforbruket og CO₂-utslippet fra skipene med 20 prosent sammenlignet med dagens skip. Dette tilsvarer i overkant av 3000 tonn CO₂ hvert år.

Har manglet teknologi

For å drive et passasjerskip kreves en enorm kraft. Hittil har ikke teknologien for å drive et hurtigruteskip bare på elektrisk drift vært tilgjengelig. Hurtigrutens nye skip blir trolig de første i verden. Innsparingen ved å gå over til elektrisk kraft er betydelig. Dessuten må man regne med at kostnadene ved å forurense vil øke.

LES OGSÅ: Flere fond vil kjøpe Hurtigruten

Enova støtter de to nye skipene med 45,1 millioner kroner, som tilsvarer om lag en tredel av investeringskostnaden ved miljøprosjektet. Skjeldam understreker at dette prosjektet ikke hadde vært mulig uten det gode samarbeidet med Enova.

Han vil ikke oppgi noe nøyaktig beløp for hva de to skipene vil koste, bortsett fra at det dreier seg om noen milliarder kroner. Han vil heller ikke røpe navn på båtene.

Opsjon på enda to skip

Begge skipene skal bygges ved Kleven verft i Ulsteinvik. Hurtigruten har opsjon på bygging av ytterligere to skip. Motorene bygges av Rolls-Royce og går på diesel. Batteripakkene vil bli betydelig forbedret i skip nummer to, og på sikt vil batteripakken i det første skipet bli byttet ut.

LES OGSÅ: Hurtigruten-mannskap suspendert etter promillekontroll

De nye skipene kan gå på lavere turtall. Batteriene kan ta toppene eller gjøre at skipene kan gå et stykke på bare elektrisitet. Hurtigruten har også planer om å bruke landstrøm når skipene ligger ved kai. Innen fem–seks år vil man forhåpentligvis kunne lade batteriene fra landstrøm, slik at båtene kan seile tre–fire timer på elektrisitet.

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad sier Enova ser positivt på Hurtigrutens vilje til å lete etter mer miljøvennlige løsninger for skipsfarten.

Et grønt skifte

- Vi ble kontaktet av Hurtigruten, og vårt styre fant å kunne støtte prosjektet. Også ferjedriften gjør nå et grønt skifte ved å bruke batteridrift. Blir erfaringene ned Hurtigruten gode, åpner det muligheten for tilsvarende løsninger i cruiseskip verden over, men også kystflåten i kombinasjon med landstrøm blir enda mer relevant, sier Nakstad.

LES OGSÅ: - Før lærte jeg navnene utenat og sorterte posten etter dem

Torhild Aarbergsbotten (H), medlem av Transportkomiteen på Stortinget, sier man kan være stolt av Hurtigruten som nå går foran og viser vei.–Dette er politikk i praksis, ikke bare symbolpolitikk med hensyn til det grønne skifte alle snakker om, sier hun.

Hybridløsningen utvikles av Rolls-Royce, men også miljøorganisasjonen Bellona har vært sentral i utviklingen av prosjektet.–Dette er en historisk dag for norsk skipsfart og for norsk maritim teknologi. Batteridrift i så store skip viser at batteriene er kommet for å bli ombord. Dette representerer et stort innhogg i utslipp fra skipsfarten og er bare begynnelsen, sier Frederic Hauge i Bellona.

Krav om renere skip

Konsernsjef Skjeldam sier han regner med at det om noen år vil bli stilt krav om både landstrøm og hybridmotorer for å få legge til kai.

LES OGSÅ: Verftsdirektøren friskmelder Fosen Yard

Statssekretær Kjell-Børge Freiberg sier dette er en fantastisk dag form norsk skipsfart. Hurtigruten skal ha honnør for å være med på en spennende teknologisk utvikling.–Andre vil helt sikkert komme etter. Vi ser at pengene vi har lagt inn i Enova virker etter hensikten, sier Freiberg.

LES OGSÅ: Norske verft taper markedsandeler til Asia

Hurtigrutens to nybygg er selskapets største enkeltinvestering noen gang. Avtalen med Kleven innebærer bygging av to skip med 530 køyer, fordelt på 265 lugarer. De har isforsterket skrog og er spesialdesignet for polare farvann.

Hybrid: Hurtigruten starter det grønne skifte ved å bygge de første skipene med hybriddrift. Konsernsjef Daniel Skjeldam flankert av adm.dir Nils Kristian Nakstad i Enova (t.h.) og statssekretær Kjell-Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet. 
        
            (Foto: Ola Hegvold)

Hybrid: Hurtigruten starter det grønne skifte ved å bygge de første skipene med hybriddrift. Konsernsjef Daniel Skjeldam flankert av adm.dir Nils Kristian Nakstad i Enova (t.h.) og statssekretær Kjell-Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet.  Foto: Ola Hegvold

På forsiden nå