- Det er en særnorsk greie at en så stor andel eier egen bolig, og det er bundet opp veldig store verdier der. Det er klart at det å eie egen bolig kan være veldig bra for livskvaliteten, men det er mye risiko i å ha penger i bolig, og det er bankenes ansvar å ikke låne ut til de som ikke tåler at markedet snur, sier Jorge B. Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.
Han var torsdag i Trondheim for å overrekke en rose til Sparebank1 Midt-Norge (SMN) for nettopp å ha tatt et slikt ansvar etter at de strammet inn sine egne regler for boliglån. Går budrunden så langt at en kommer mer enn ti prosent over prisantydning må det som er over dekkes av egenkapital og ikke lån.
- Bankene må ta ansvar. Det er ikke alle som skal ha lån, og da må vi kunne si nei, sier konserndirektør for privatmarked i SMN, Svein Tore Samdal.
Et tredvetalls kunder, primært i Oslo-området, skal ha forsvunnet som resultat av bankens egen innstramming.
- Vi har mistet noen kunder på dette, men ikke flere enn at vi lever godt med det.
Trønderske boligeksperter er bekymret over stigende boligpriser
Ønsker å gjøre det vanskeligere å få lån
Samme dag som overrekkelsen kom Finanstilsynet med sine forslag til innstramminger i boliglånsforskriften. Forslagene kom bare dager etter at Eiendom Norge la frem tall som viser at boligprisene i Norge har økt med over ni prosent de siste tolv månedene.
- De hadde nok ikke gjort dette om de følte seg trygge på norsk økonomi. Det må en annen holdning til, og jeg håper det er flere som strammer inn på eget initiativ slik som SMN har gjort. Jeg ser ikke bort fra at tilsynet kommer til å vurdere en lignende regel, men i tillegg har bankene et eget ansvar for forsvarlig utlånspraksis, fortsetter Jensen.
Han legger til at SMN også beskytter seg selv med en slik regel, og sier at det er grenser for hvor stor andel høyrisikolån kan bank tåler. Jensen tror mange av innstrammingene kunne vært unngått om flere banker hadde strammet inn på eget initiativ.
- Om en ikke ønsker å bli regulert må en ta ansvar selv. Det at Finanstilsynet foreslår innstramminger er et klart tegn på at de ikke synes bankene har tatt dette ansvaret.
Sjeføkonomen i Sparebank1 mener lave renter har ført til en kunstig høy etterspørsel etter bolig
Mener bankene fører til økte boligpriser
Blant forslagene til innstramming er bankenes adgang til å fravike forskriftens krav om betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling noe tilsynet mener bør fjernes.
- Det er nok noen høytlønnede kunder som klarer å betjene lånet, men som ikke har egenkapital, som nok ikke kommer til å like dette. Men så lenge bankene kaster penger etter folk bidrar de til den karusellen vi nå ser i boligmarkedet. Vi er bekymret for den gjeldsoppbyggingen vi ser i norske husholdninger, og når en ser at både IMF og Verdensbanken deler vår bekymring er det på tide å gjøre noe, sier fagdirektøren.
Samtidig er han klar på at ikke alt kan reguleres.
- En kan ikke løse alt med regler. Det handler også om at de reglene og forskriftene som kommer gjelder hele landet, mens boligmarkedene er regionale og lokale. Dras det i spaken gjelder det hele landet, og det handler ikke bare om forskjellen på de store byene og resten av landet heller. Bare se på forskjellene mellom Trondheim og Stavanger.
I Stavanger har boligprisene falt 6,2 prosent det siste året. I Trondheim har de økt med 7,8.
- Det Finanstilsynet har gjort er riktig, men det treffer også de som bor utenfor problemområdene. Jeg tror de lokale politikerne må melde seg på her og ta boligpolitikk mer på alvor. Det gjelder blant annet arbeidet med reguleringsplaner og det å forenkle søknadsprosesser for utbygging. Der har de mandat til å gjøre noe.
Høye boligpriser gir økonomiske ringvirkninger
Jensen peker på at det at en så stor andel eier egen bolig er et særnorsk fenomen.
- Vi kan ikke ha et samfunn hvor alle skal eie. Det er rasjonelt å ønske seg inn i boligmarkedet slik prisveksten har vært, men en må huske at prisen ikke kan vokse evig, sier han og legger til at også måten vi handler bolig på fører til at boligprisene øker.
- Auksjonsmodellen som brukes når vi kjøper og selger bolig gir ikke rom for rasjonelle og veloverveide valg, noe som blir tydelig når en ser på hvor mange boligkjøp som ender i tvister.
Han advarer også om at økningen i boligpriser påvirker hele den norske økonomien.
- Når folk låner mer brukes også en større del av lønnen til å betjene disse lånene. Det igjen fører til et lavere forbruk som på sikt kan gi færre arbeidsplasser. Det er faktisk sunt at enkelte ikke får kjøpe drømmeboligen.