- Mitt inntrykk er at salget varierer veldig mye med tanke på været og temperaturen, men at utslaget kommer året etter. For to år siden solgte jeg mye ved, men da var det en såpass mild vinter at mange satt igjen med store mengder inn mot sist vinter. Disse restene ble brukt opp under den kalde vinteren, og derfor må de fylle på igjen nå, sier John O. Skaalvik.

Egentlig er han ansatt offshore, men for å ha noe å bruke tiden på når han er hjemme selger han ved. Tidligere har han også hogd veden selv, men det ble etter hvert for mye. Nå importerer han i stedet fra Russland. Inne i sin tolvte sesong som vedselger har han lagt merke til at det er forskjell på når folk bestiller veden.

Redusert vedforbruk

- De som har vært ute en vinterdag før bestiller gjerne veden i god tid. Det er gjerne de som bor i eneboliger og trenger store kvantum. I den andre enden har du de som ikke trenger så mye ved. De bestiller gjerne først når det er blitt kaldt, sier Skaalvik.

I 2010 brukte norske husholdninger til sammen 8,13 terawattimer (TWh) med ved. I fjor var tallet nede i 5,76 ifølge SSB. Om en antar at den gjennomsnittlige nordmannen handler veden sin for en krone per liter, og brenner den i en relativt moderne ovn med høy forbrenningsgrad koster hver kilowattime (kWh) 79 øre ifølge Enøk, noe som betyr at nedgangen på 2,37 TWh utgjør i overkant av 1,87 milliarder kroner.

Det kan kanskje høres veldig mye ut, men ifølge SSB var det i 2015 i overkant av 2,3 millioner husholdninger i landet, noe som vil si at endringen bare utgjør rundt 800 kroner per husholdning.

Usikker på årsak

- Vedforbruket er litt variabelt fra år til år. I 2010 var det for eksempel en hard vinter, noe som førte til et stort forbruk, sier Øyvind Stranna Larsen, fagsjef i Norsk Ved, bransjeorganisasjonen for lokale vedprodusenter i Norge.

Larsen i Norsk Ved ønsker ikke å spekulere i om det bare er været som er årsaken til endringene, eller om et skifte mot blant annet varmepumper er grunnen til at vedforbruket stuper.

- Tallene vi får fra SSB sier ikke noe om årsak, så da er det vanskelig å svare på, sier han.

Hos Plantasjen tror de nedgangen har en sammenheng med fremveksten av varmepumper, men peker også på andre mulige årsaker.

- Det har vært en liten nedgang i salget, og det antar vi henger sammen med omtalen av forurensningene som kommer av vedfyring, i tillegg til nye og bedre varmepumper og elektriske ovner, sier Hilde Rokke Poppe, salgssjef for Plantasjen Norge.

Norsk Ved påpeker at selv om en har både varmepumpe og elektriske ovner bør en også ha muligheten til å fyre opp i peisen på kort varsel.

- Røde Kors har utarbeidet en rapport om beredskap hvor de blant annet anbefaler å ha ved liggende. En vet aldri når strømmen kan gå, og da er det viktig å ha alternative måter å varme opp på, sier Larsen.

Importved

Plantasjen opplyser at de importerer veden de selger på grunn av lavere pris og høyere kvalitet, og ser ikke på de lokale vedprodusentene som konkurrenter.

- Konkurransen vår er først og fremst andre kjeder. Vi opplever ikke bøndene som selger ved på paller som konkurrenter, sier Poppe.

Larsen i Norsk Ved er klar over at det selges endel importved i Norge, men mener det ikke går utover de lokale produsentene.

- De siste årene har konkurransevilkårene for norske produsenter blitt bedre. Den svekkede valutaen har gjort det dyrere å importere ved. Men det er likevel viktig for oss å få frem at det selges mye ved som er importert helt fra Russland og Baltikum, og det står sjeldent på sekkene.