- Det står unormalt mye om boligmarkedet i statsbudsjettet, men samtidig er det veldig lite konkret, sier Are Oust.

Han er postdoktor ved Handelshøyskolen i Trondheim og eier sammen med familien Øvre Rotvoll Gård hvor det er planlagt store boligutbygginger.

- De peker i all hovedsak på det de har gjort, og konkluderer slik jeg ser det med at de skal komme tilbake til temaet når forslagene til innstramming fra Finanstilsynet er behandlet.

Her finner du alle sakene om statsbudsjettet.

Uendret, uendret, uendret

For det er ikke de helt store endringene å spore i regjeringens forslag til statsbudsjett. Huset du bor i skal fremdeles lignes til 25 prosent av egentlig verdi. Boligen du eier, men ikke har som hjemmeadresse, skal lignes til 80 prosent av reell verdi.

Reglene for «Boligsparing for unge» holdes også uendret. En får fremdeles de 20 prosentene i skattefradrag, årlig beløpsgrense holdes på 25000 og maksimalbeløpet på 300 000. Dokumentasjonsavgiften ved tinglysning holdes også uendret på 2,5 prosent.

- Jeg savner en økt bevilling til studentboliger i budsjettet. Det er en effektiv måte å dempe boligmarkedet i områder med mange studenter på, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.

Christian Vammelvold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix

- Lite ambisiøst

Alt i alt virker det til at budsjettforslaget fortjener et skuldertrekk om en ser det fra et boligmarkedsperspektiv.

- Jeg synes ikke dette er så veldig ambisiøst, og det adresserer ikke akkurat problemet med den store fordelsbeskatningen av bolig sammenlignet med andre investeringsobjekter, sier Fredrik Kostøl, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse.

Eneste endring de tre eiendomsmarkedsekspertene klarer å spore i budsjettet er en reduksjon av verdsettingen av gjeld knyttet til sekundærbolig og næringseiendom på 20 prosent. Eller enkelt fortalt: Flere av dem som eier en bolig de ikke bor i, og som er kjøpt for lånte penger, må betale formuesskatt.

«Endringene reduserer den skattemessige favoriseringen av investering i fast eiendom, og kan føre til at mer av den private sparingen går til investeringer i næringsvirksomhet», skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett.

- Det har vært et problem at spekulanter kaprer en stor andel av boligene som selges, og på den måten gjør det vanskeligere for andre å etablere seg. Dette vil føre til at flere av dem vil måtte betale formuesskatt, men jeg tror ikke denne endringen vil utgjøre noe særlig, fortsetter Kostøl og legger til:

- Det er i praksis gratis å låne penger i dag, og investorer som har opparbeidet seg kapital vil fremdeles investere i boligmarkedet om de tror avkastningen der er høyere enn i andre markeder.

Vi følger statsbudsjettet gjennom dagen. Nedenfor kan du se direkteoppdateringer. Artikkelen fortsetter nedenfor.

Kan føre til økt leiepris

Postdoktor Oust på sin side peker på at endringen i formuesskatt vil kunne gjøre presset på å bli boligeier høyere. Blir det dyrere å eie utleiebolig, stiger også leieprisene.

- Denne endringen kan føre til at flere ønsker å kjøpe bolig, noe som vil øke presset på boligmarkedet i stedet for å senke det. Det beste vi kan håpe på med denne endringen er at den ikke øker sannsynligheten for en boligboble, sier han.

I tillegg mener han det er andre endringer i Regjeringens forslag til statsbudsjett som vil veie opp for denne.

- Den generelle skattenedgangen opphever noe av skjerpingen i formueskatten for utleiebolig. Verken jeg eller regjeringen har regnet på hvilken av de to effektene som er sterkest, men de veier litt opp hverandre.

Feil arena

Med andre ord er det lite nytt under solen for det norske boligmarkedet i årets statsbudsjett, skal en tro de tre ekspertene. Bortsett fra noen ringvirkninger fra andre områder da.

- Satsingene på samferdsel er veldig viktig for boligmarkedet. Det at en kan jobbe i byene og bo utenfor på en effektiv og god måte kan dempe prisveksten, og er i så måte et viktig boligpolitisk vedtak, sier Dreyer og legger til:

- Spørsmålet er om statsbudsjettet egentlig er riktig arena for boligpolitikk. Endringer over statsbudsjettet kjøler ned hele markedet, selv om det er store deler av landet hvor vi i dag har et velfungerende marked. Da er det bedre med isolerte tiltak der det trengs, avslutter han.