Det viser en rapport Statistisk sentralbyrå har laget for Arbeids- og sosialdepartementet.

Rapporten åpner med å slå fast at de fleste her i landet har opplevd en god utvikling i inntekt og levekår de siste årene. Men ikke alle er med på oppturen.

– I mange lavinntektsgrupper er det flere som opplever økonomien som vanskelig eller svært vanskelig enn det er i befolkningen generelt. Det er for eksempel færre som har råd til å reise på ferie eller eie privatbil. I tillegg har mange dårligere helse enn den øvrige befolkningen, skriver redaktør Elisabeth Løyland Omholt.

Færre pensjonister på lavinntekt

Nesten 11 prosent hadde relativ lavinntekt i 2014, ifølge statistikken. Halvparten sto uten jobb eller hadde svak tilknytning til arbeidslivet. Det kan være enslige forsørgere, flyktninger eller personer som får ulike former for trygd eller stønad.

Blant pensjonistene er det blitt færre som har dårlig råd. Andelen som har lavinntekt har falt markant i løpet av de siste 20 årene og er nå mindre enn blant befolkningen for øvrig.

Situasjonen er en annen for aleneboende minstepensjonister og sosialhjelpsmottakere. Der er andelen som har lite å leve av, særlig stor, ifølge rapporten. De gruppene hvor lavinntekt har økt mest de siste årene er uførepensjonister og personer med nedsatt arbeidsevne.

Barn overrepresentert

Antall langtidsledige har steget de siste årene. Før finanskrisen lå tallet på 20.600, men i 2014 hadde det økt til 50.800. Omtrent halvparten har så dårlig råd at de er i lavinntektsgruppa.

Den viktigste inntektskilden er dagpenger, men stadig flere mottar bostøtte og sosialhjelp.

Barn er en annen gruppe som trekkes fram i rapporten. Siden 2011 har barn større lavinntektsrisiko enn befolkningen generelt. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av denne gruppen.

– Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsgruppen og andelen øker for hvert år. Årsaken er ofte en kombinasjon av barnerike familier og svak yrkestilknytning hos foreldrene, heter det i rapporten.

Trenden snudde

Mens noen lever på lavinntekt i kortere periode, for eksempel ett år, blir andre værende. I mange år lå nivået på lavinntekt jevnt på rundt 8 prosent, og fra 2006 til 2011 var trenden synkende.

– De siste årene har andelen med vedvarende lav inntekt steget igjen, skriver Omholt.

De største forskjellene finner man i Oslo, der femdelen av befolkningen med høyest inntekt hadde 5,1 ganger så høy inntekt som femdelen med lavest inntekt i 2014. Landgjennomsnittet var på 3,5.

I internasjonal sammenheng har Norge en liten andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Grensen er blant de aller høyeste i Europa, selv etter justering for prisnivå. Personer med lavinntekt i Norge har dermed et høyere inntektsnivå enn lavinntektsgrupper i mange andre land.