Tom Aleksandersen er direktør for strategi og organisasjonsutvikling i Salmar. «Jeg kunne skrevet doktorgrad om mennesker jeg har møtt i livets skole. Ingenting vil overraske meg», sier Aleksandersen om jobben i Salmar i Otto Ulseths bok. Foto: Salmar.no

Historien kommer frem i boka «Glad laks – historien om Salmar», skrevet av Otto Ulseth.

Aleksandersen inn

Gründeren Gustav Witzøe er opptatt av kjernen i bedriften, produksjon av laks, og Ulseth beskriver skepsisen hans til å ha for mange ansatte som «ikke tar i laksen».

Siviløkonomen Tom Aleksandersen, sønn av rocknestor Åge Aleksandersen, er en som ikke skal jobbe i produksjonen. Men Witzøe og konsernsjef Leif Inge Nordhammer ble overbevist om at han er rett mann for bedriften etter at han hadde kjørt en strategiprosess med Salmar som innleid konsulent fra BDO.

Witzøe «hadde sine sider»

Siviløkonomen begynner i jobben som direktør for strategi og organisasjonsutvikling i mars 2015. Forfatteren forteller om hvordan Aleksandersen «måtte håndtere gründeren, som han fra første stund visste at han likte og var fascinert av, men som han også hadde oppdaget hadde «sine sider»». Ulseth mener Aleksandersens oppvekst med «mange interessante besøk» hjemme gjorde at han var godt skikket for jobben. Han hadde møtt mange enere på sine områder, folk det ikke alltid var lett å bli helt kloke på, men som fascinerte ham. Witzøe var definitivt av den sorten, og Aleksandersen så at han ba om mer motstand, selv om det kanskje ikke virket slik utad. Ulseth antyder at ansettelsen av Aleksandersen var et «et forsøk på å skape motvekt mot seg selv».

Snakker ut på Stordalens hytte

Et av de første grepene Aleksandersen gjør er å ta med ledergruppen på sju stykker til Åre. De tar inn på hytta til hotellkonge Petter Stordalen for å «pakke ut». Helgeturen blir brukt både til sosialisering og fagprat. Med seg i veska hjem har Aleksandersen med seg «Åre-erklæringen», et sammendrag av det de hadde blitt enige om. De andre vet det ikke da, men blir presentert for erklæringen en stund etter, og bedt om å skrive under. Aleksandersen viser den frem for et imponert styre, som lurer på om Witzøe og Nordhammer var med på erklæringen. Han svarer bekreftende, de hadde også skrevet under på dokumentet.

De ti lederprinsippene som ble meislet ut i Åre var:

1. Jeg skal være et godt forbilde for alle andre i Salmar – jeg forstår at jeg «er» kulturen i Salmar

2. Jeg skal skape trygghet og forutsigbarhet for de jeg er leder for

3. Jeg skal sikre disiplinert handling i organisasjonen gjennom ansvarliggjøring og tydelige roller – ting skal løses på lavest mulig nivå

4. Jeg skal vise at jeg har tillit til mine kolleger og medarbeidere

5. Jeg skal ikke skape unødig støy internt – det er mitt ansvar å sikre at vi jobber som et team

6. Jeg skal være ærlig og jeg skal bidra til den «brutale sannheten» alltid bringes til bords

7. Jeg skal legge til rette for at vi jobber med kontinuerlig forbedring av våre arbeidsprosesser – uten at det går utover operasjonelle aktiviteter

8. Jeg skal gi mer tilbakemelding til de jeg er leder for

9. Jeg skal ta ansvar i dårlige dager og skryte av andre på gode dager (Speil vs. vindu)

10. Jeg skal bidra til økt fokus på mennesker, prestasjoner og ETT SALMAR

LES WITZØE OG NORDHAMMERS KRONIKK: Laksenæringen gjør Trøndelag til et globalt kunnskapsnav

«Livredd for ikke å lykkes»

Witzøe, som nå er aksjonær og leder for industri og salg i selskapet, blir valgt ut til å presentere innholdet for den øvrige ledergruppen. Ulseth beskriver gründeren som mer personlig enn noen gang i dette møtet. Han viser plansjer som illustrerer den røffe perioden rundt årtusenskiftet, da de «slurvet litt mer», og han er tydelig på at det ikke skal skje igjen. Han innrømmer at han «sikkert kunne være vanskelig å samarbeide med, men forklarte at det lå en veldig drivkraft bak, han var livredd for ikke å lykkes, og Salmar var livet hans». Witzøe forteller også at han har blitt bevisst på påvirkningskraften hans på andre, og han skryter av lederne og de andre ansatte som er til stede. Visstnok sjelden kost fra gründeren.

I gjennomgangen av «Åre-erklæringen» snakker han om «hvor viktig det er for folk å bli sett, at det skapes trygghet – men ikke uten også å peke på faren for det kunne bli for trygt». Han lover også sine ansatte at han tåler å få tilbakemeldinger og høre andres meninger, at han faktisk setter pris på det. Han sier også at han ønsker å bli bedre på å gi tilbakemeldinger, selv om det ikke har vært noe god tradisjon for det, heller ikke hos forgjengerne hans.

Solid selskap

I boken «Glad laks» fortelles historien om Salmar, som startet med at Witzøe kjøpte opp restene av konkursboet etter Nordskag-fisk.

Gjennom investeringsselskapet Kverva eier Witzøe og hans familie fortsatt drøyt 53,4 prosent av aksjene i Salmar, som nå er verdt rundt 28 milliarder kroner på Oslo Børs. I løpet av de første ni månedene i 2016 hadde Salmar inntekter på drøyt 6,5 milliarder kroner.