Gjennomsnittlig lønnsvekst falt fra 2,8 prosent i 2015 til 1,7 prosent i fjor, mens prisveksten økte fra 2,1 prosent til 3,6 prosent i samme periode.

Hovedgrunnen er dette:

- Lønnsveksten innenfor en rekke bransjer ble lavere enn i 2015

- Samtidig bommet ekspertene på strømprisen - den ble høyere i fjor enn antatt.

Reallønna falt med 1,2 prosent

Samlet bidro dette til at gjennomsnittlig reallønn etter skatt for alle grupper falt med 1,2 prosent i fjor.

- Den nominelle lønnsveksten er lav, historisk sett, og tatt i betraktning en overraskende høy prisvekst, ble det en betydelig reallønnsnedgang for mange, sa utvalgsleder Ådne Cappelen da han la fram rapporten.

Lavere skatt på lønn bidro til å trekke realveksten noe opp, nærmere bestemt med 0,6 prosentenheter, ifølge utvalget, som hvert år legger fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.

Store grupper fikk redusert lønnsvekst

Av rapporten framgår det at lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode.

Bonusutbetalinger som trakk lønnsveksten opp i 2015, gjør utslaget størst for ansatte i finansnæringen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015.

Bommet på strømprisen

Prisveksten ble høyere enn hva anslagene pekte mot i fjor. Årsaken var at man bommet på hvor sterk økningen ville bli i strømprisene.

- Så stort avvik på inflasjonen har vi ikke gjort på mange år. Vi feilestimerte elektrisitetsprisen dramatisk, så tre fjerdedeler av avviket skyldes dette, sier Cappelen, som tilføyer at årets prisvekst ligger an til å bli klart lavere enn i fjor.

Bedret konkurransekraft

Konkurransekraften i norsk industri er i bedring, viser rapporten. Det skyldes en kombinasjon av betydelig valutasvekkelse de siste fire årene og en lavere lønnsvekst.

Veksten i timelønnskostnadene var lavere her i landet enn i mange europeiske land. En gjennomsnittlig timelønn i norsk industri ligger nå rundt 32 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt hos våre handelspartnerne. Cappelen bemerker at produktivitetsutviklingen i Norge er litt svakere enn i mange andre land, noe som gir noe grunn til bekymring.