Sliter med å skaffe nok betongarbeidere på Ørland

Mangel på norske betongarbeidere gjør at arbeidet ved kampflybasen i Ørland har vært forsinket.

Støvsugde markedet. Forsvarsbygg og entreprenørselskapene har støvsugd markedet for ledige norske betongarbeidere, men sliter med å skaffe nok folk. 

Saken oppdateres.

Det bekrefter direktør ved Forsvarsbygg kampflybase, Olaf Dobloug. Han understreker at de nå greier å håndtere situasjonen greit.

- Det har vært krevende å skaffe så mange betongarbeidere som trengs. Vi har over 100 betongarbeidere i arbeid. De må alle sikkerhetsklareres. På andre byggeplasser betyr det ofte mange utenlandske arbeidere, sier Dobloug.

Jaktet på norske arbeidsfolk

Gigantjobben med å bygge fremtidens kampflybase har ført til at entreprenører nærmest har støvsugd markedet på jakt etter ledige norske betongarbeidere. Dobloug forklarer at det selvsagt er tillatt for entreprenører å bruke utenlandske arbeidere, også betongarbeidere, noe som er svært vanlig. I realiteten er det likevel ikke mulig fordi det ofte tar svært lang tid å få disse sikkerhetsklarert for å jobbe inne på kampflybasen.

- I praksis betyr dette at alle som jobber inne på basen er norske, sier Dobloug.

Han anslår at mellom fem og sekshundre personer nå jobber med kampflybasen hver eneste dag, både inne på området og utenfor gjerdet.

Støvsugde markedet. Forsvarsbygg og entreprenørselskapene har støvsugd markedet for ledige norske betongarbeidere, men sliter med å skaffe nok folk. 

- Jeg har ikke det nøyaktige tallet, men anleggshotellet vårt, inne på basen, har 370 sengeplasser. Det har vært fullbooket i lang tid. Dette kommer i tillegg til alle lokale arbeidere, sier Dobloug.

Han benytter anledningen til å rose arbeidere og entreprenører for å ta sikkerheten på anleggsplassen på alvor for å unngå skader.

- Vi har nesten ikke skader på plassen. Målet er jo å unngå det helt, men det er nesten umulig. I løpet av den tiden vi har holdt på har vi kun hatt to fraværsdager som følge av skader, det er fantastisk godt gjort på en så stor byggeplass, sier han.

Voldsomt tidspress

Stortinget vedtok utbyggingen i 2012. Allerede nå i høst lander i de første flyene på Ørland. Det betyr at det er snakk om et voldsomt tidspress. Men når de første F-35-flyene lander på Ørland flystasjon i november skal det som trengs for å ta mot dem stå klart, forsikrer Dobloug.

- Betyr dette en hektisk sluttspurt frem til november?

- Vi har hatt dårlig tid hele tiden. Det blir det også fremover. Vi tror vi skal klare dette med god margin forsikrer Dobloug.

Det gjelder blant annet forlengelsen av rullebanen, et nytt skvadronbygg, et vedlikeholdsbygg for flyene og et lagerbygg omtalt som FLO-bygget. I tillegg må viktig infrastruktur for hele området, som vann, strøm og varme på plass. Derfor er det også bygget en varmesentral.

- Vi har måttet ha rask fremdrift og har prioritert hele veien. Det viktigste er at det som trengs for å ta imot flyene er på plass først, sier Dobloug.

- Vi er også godt i gang med bygg for personellet. Dette var egentlig ikke prioritert, men etter hvert som basen har vokst og det er blitt mer folk her, er det blitt trangt om plassen, så vi er glad for å få det til. I sommer åpnes to kaserner, en til befal og en til menige. Det samme blir det neste år, sier Dobloug.

Mye igjen

I år og neste år vil byggevirksomheten på Ørland flystasjon være på topp. Direktøren viser til at de nå daglig bygger for ti millioner kroner. Samtidig er han opptatt av å understreke at de langt fra er ferdige med å bygge den nye kampflybasen.

- Det gjenstår mye arbeid. Vi har prioritert det som handler om å ta imot flyene, så det er hittil bare ca. en tredjedel av kostnadsrammen som er benyttet, sier han.

Adresseavisen har tidligere skrevet om at en svært høy andel av kontraktene som er fordelt har gått til lokale entreprenører. Dobloug snakker om at det har vært og er stor interesse for kontraktene som lyses ut.

- Det er veldig moro at de lokale og regionale entreprenørene er konkurransedyktig. Vi ser jo at de har fått mange av kontraktene. De klarer seg veldig bra. Enkelte har også vokst veldig med oppgavene de har fått, sier han

På forsiden nå