Der har den ligget siden mars i fjor, skriver Aftenposten.

– Utsiktene og risikobildet for norsk økonomi synes ikke vesentlig endret siden forrige pengepolitiske rapport. Derfor holder vi styringsrenten uendret ved dette møtet, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Rapporten han omtaler kom i september.

I pressemeldingen skriver Norges Bank: «Etter hovedstyrets vurdering har utviklingen så langt vært om lag i tråd med bildet som ble presentert i Pengepolitisk rapport 3/17. Ny informasjon gir ikke grunnlag for å endre vurderingen av veksten i norsk økonomi. Bedringen i arbeidsmarkedet ser ut til å fortsette. Prisveksten har vært litt lavere enn anslått, mens kronekursen er noe svakere enn lagt til grunn.»

Bankens hovedstyre hadde rentemøte i går, men beslutningen blir først offentliggjort dagen etter.

Uendret i ett år til

Norges Banks forrige pengepolitiske rapport kom i september med nye prognoser for norsk økonomi og egen rentesetting. Da skrev banken at styringsrenten blir «liggende på dagens nivå den nærmeste tiden».

Er annet sted i septemberteksten er dette presisert til at renten «holdes på 0,5 prosent det nærmeste året, før den heves gradvis til nær 1,5 prosent mot slutten av 2020».

Det vil gå bedre

Bankens prognose er betinget av at utviklingen i norsk økonomi blir slik banken spår. Det vil si

  • at ledigheten synker fra 4,3 prosent i år til 3,5 prosent i 2020, regnet inklusive ledige som ikke melder seg hos Nav

  • at den årlige veksten i produksjonen i Fastlands-Norge holder seg stabil på 2 prosent eller litt mer til 2020.

  • at den årlige veksten i lønnstagernes kjøpekraft stiger fra 0,5 prosent i år til 2 prosent i 2020.

Det betyr at styringsrenten følger med oppover når norsk økonomi går stadig bedre.

Tilbake på 2014-nivå

Hvis og når styringsrenten kommer opp på 1,5 prosent, er den tilbake på nivået der den var i den lange og stabile perioden mars 2012-desember 2014.

I desember 2014 ble renten kuttet for første lang på veldig lenge fordi oljeprisen hadde blitt omtrent halvert.

I 2020 kan derfor sentralbanksjef Øystein Olsens bidrag som støtdemper for lave oljepriser slik sett være over.