Med andre ord: Skulle det nå komme et nytt tilbakeslag, passer det dårlig, fordi handlingsrommet er begrenset.

– Fortsatt er de finanspolitiske musklene små. Offentlig gjeld er i liten grad bygget ned. Samtidig er rentenivået lavt, og rommet for nye kutt er svært trangt, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale til norske samfunnstopper torsdag.

Les også: Odd Reitan kan holde Norge gående i ni dager

– Evnen til å møte et nytt tilbakeslag i nær framtid er svekket, slo han fast.

Olsen mener finanskrisen i 2008 viste at sentralbanker før krisen undervurderte betydningen av finansielle markeder for finansiell stabilitet.

Les også: Nå kan gullalderen i Norge være forbi

– Det aller viktigste man har lært, er at man ikke kan ha en finanssektor som vokser uhemmet og uregulert. Det var behov for mye tydeligere og strengere reguleringer av bankvesenet og finanssektoren. Det har kommet på plass, sier sentralbanksjefen.

Norsk opptur

Men mens Olsens taler de siste årene har vært preget av nettopp finanskrisens etterdønninger og oljeprisens bratte fall i 2014, ser bildet nå svært mye lysere ut, både internasjonalt og for Norges del.

– I år kan renten bli hevet for første gang på sju år – det er et godt tegn. To år etter at konjunkturbunnen i Norge ble nådd, har veksten i økonomien fått godt fotfeste, og ledigheten nærmer seg et normalt nivå, sa han i talen.

I tillegg er drahjelpen fra utlandet blitt sterkere, og eksporten er i ferd med å ta seg opp. Også kostnadskutt i oljebransjen og en oljepris på 60-tallet har gitt Norge drahjelp.

– Optimismen er tilbake i oljenæringen. Flere store utbyggingsprosjekter vil de neste årene bidra til at oljeinvesteringene på nytt kan øke, oppsummerte sentralbanksjefen.

Uvanlige tiltak, brutte barrierer

Olsen brukte mye tid i talen på å forklare hvordan verdens sentralbanker i tiåret etter finanskrisen, har jobbet for å få økonomien på fote igjen.

– Sentralbankene ble ført inn i ukjent terreng og satte i verk uvanlige tiltak. De har handlet verdipapirer i stor skala. I tillegg er en barriere brutt, sa Olsen, og viste til negative renter i land som Sverige og Japan og i euroområdet.

Økt vekst og lavere ledighet i mange land viser at medisinen har virket, ifølge Olsen.

– Behovet for ekspansiv pengepolitikk er dermed i ferd med å avta. Rentene internasjonalt har passert bunnen, sier han.

Olsen mener også det er en lærdom etter finanskrisen at det internasjonalt ble lagt store, og prinsipielt sett for store, byrder på pengepolitikken.

Turbulens og usikkerhet

Sentralbanksjefen ser for seg en gradvis renteoppgang internasjonalt, men sier vi må være forberedt på at rentene også i mer normale tider vil bli liggende lavere enn for et par tiår siden.

– Etter en lang periode med svært lave renter er det usikkerhet knyttet til hvordan en økning vil påvirke økonomien. Hvor raskt lønns- og prisveksten vil ta seg opp når aktiviteten øker, er også en kilde til usikkerhet.

Turbulensen verdens børser har opplevd den siste tiden, kan skyldes usikkerhet rundt hva som vil skje når verdens sentralbanker etter hvert reverserer den ekspansive pengepolitikken, ifølge Olsen.

– Tiltakende vekst internasjonalt bidrar til å redusere risikoen for store utslag i aksjemarkedene. Men en kan likevel ikke utelukke en større korreksjon enn det vi hittil har opplevd.