Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet er enige, ifølge Aftenposten.
Det norske dagligvaremarkedet fungerer ikke optimalt. Det er for lite konkurranse, og særlig leverandørsiden er preget av det, mener de.
De er blant aktørene som sier sin mening denne uken, i forbindelse med en rapport om matmarkedet, utarbeidet av Oslo Economics på vegne av Næringsdepartementet.
Les også: Omsatte for over 10 700 kroner i minuttet i fjor
Konkurransetilsynet sier det er for vanskelig å åpne nye butikker, enten fysisk eller på nett, hvis man ikke er en del av en stor kjede.
De mener dette er et stort problem.
For å motvirke dette, ønsker de:
Å utrede hvordan tollvernet kan reduseres for enkelte varer, og se hvilken effekt dette kan få. Det er tollvernet som i dag gjør at varer fra Norge (f.eks melk og kjøtt) er dyrere enn tilsvarende varer i andre land.
Å se på hva det vil bety å fjerne eller svekke reguleringene som i dag finnes i flere deler av landbruket.
Å utrede om det kan gjøres grep for å sikre alle bedre tilgang til lokaler, for eksempel ved at plan- og bygningsloven skal ta hensyn til konkurransesituasjonen i et område.
Her skal Coop bygge og åpne nye butikker i Trøndelag
Leverandørene ikke bra nok
– Det som er spesielt i Norge, sammenlignet med naboland det er naturlig å sammenligne oss med, er at vi mangler små, utenlandske kjeder som kan utfordre de store kjedene, og at vi har en spesielt høy konsentrasjon i leverandørleddet. Det er konkurransen mellom leverandørene som må bli bedre, for at nye kjeder skal ha mulighet til å etablere seg, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet.
Den største leverandørene i Norge er Orkla, med merkevarer som Nora, Stabburet, Grandiosa, Idun, Jif, Blenda, Pierre Robert, Nidar, Sætre og Kims.
Som en god nummer to finner vi Tine, som i tillegg til alle varene som er merket Tine, også eier Fjordland og Yoplait.
Han ønsker å se hvor endringer i tollregelverket vil gi størst effekt på konkurransen i dagligvaremarkedet og hvilken virkning det vil få for landbruket.
Les også: - Vi føler oss som vinneren av 2017
– Dette mener vi vil fremme konkurransen, fordi økt konkurranse mellom leverandørene gir likere innkjøpsbetingelser for små og store dagligvarekjeder. Dermed øker sannsynligheten for nyetableringer. Så må politikerne foreta en avveining mellom landbrukspolitikk og konkurransen i dagligvaremarkedet, sier Gabrielsen.
Forbrukerrådet med mange forslag
I motsetning til Forbrukerrådet, har han ingen tro på forslaget Høyre og Arbeiderpartiet ønsker å utrede, å forby prisdiskriminering.
Forbrukerrådet ønsker å se på effekten av at leverandørene må selge samme vare til lik pris til kjedene. Flere aktører sa fredag til Aftenposten at dette ville redusere forbrukerprisene og gi et bedre utvalg varer.
– Konsentrasjonen er forverret de siste årene, og om ikke noe gjøres vil det bli enda verre. Trenden må snus, sier administrerende direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.
De kommer med en smørbrødliste av forslag de ønsker skal utredes nærmere.
– Nå etterlyser vi handlekraft på vegne av norske forbrukere, sier Flesland med klar adresse til myndighetene.
Vil regulere
Hun trekker frem at norske myndigheter tidligere har vist at det er mulig å gripe inn med tiltak når det er politisk vilje til det.
– Et eksempel er Regjeringens inngrep som påla statsansatte på tjenestereise å velge Norwegian der det var mulig, sier Flesland.
I tillegg til å utrede regulering av innkjøpsprisen, som Høyre og Ap også ønsker, trekker Forbrukerrådets frem andre mulige tiltak, som å etablere en tilskuddsordning for nye aktører i en oppstartsfase, regulere eiendomsovertagelser, se på geografisk avstand mellom felleseide butikker og forby kryssubsidiering mellom kjedenes egne merkevarer og leverandørenes merkevarer.
– Vi ser at det i hele 58 varekategorier er en dominerende produsent som har over 60 prosent markedsandel, sier Flesland.
Forbrukerrådet ønsker også å utrede forbud mot salg med tap fra leverandørene, for å sikre mindre produsenter, åpenhet rundt rabattene som gis i forbindelse med forhandlinger, de såkalte Joint Marketing-rabattene, og for å hindre betaling for hylleplassering, samt å støtte nyetableringer.