Avstanden mellom partene har knapt vært mindre. Likevel kan det bli storstreik

Årets LO-NHO oppgjør kan ende i storstreik. Men avstanden mellom partene har knapt vært mindre når det gjelder størrelsen på det sentrale lønnstillegget.

Det er liten avstand mellom LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund i selve lønnsoppgjøret. Men pensjonsstriden kan utløse storstreik.  Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Årets tariffoppgjør mellom LO og NHO har tre hovedtemaer:

  • Å rette opp svakheter i dagens AFP
  • Forbedret tjenestepensjon
  • Lønnstillegg

I tillegg skal partene løse striden om hvem som skal betale for reise, kost og losji for arbeidstagere som sendes ut på oppdrag. Her vil LO sikre at arbeidsgivere ikke kan velte disse utgiftene over på den enkelte arbeidstager, skriver Aftenposten.no.

Verft, byggeplasser, renhold, matproduksjon, hoteller, busstransport og landets flyplasser kan bli hardt rammet dersom det blir storstreik søndag.

Kjøpekraft vs. konkurranseevne

For de fleste arbeidstagerne er nok virkningen av oppgjøret på lommebokens tykkelse, imøtesett med størst interesse. Her er hovedkravet til NHO at konkurranseevnen til norsk næringsliv må styrkes, mens LOs hovedkrav er økt kjøpekraft til alle arbeidstagerne.

LES OGSÅ: Brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO

Begge partenes utgangskrav er faktisk innfridd uten at det gis ett eneste øre i lønnstillegg i årets lønnsoppgjør. Hvordan henger det sammen?

Her er svaret: Først på lønnsoppgjør-språk – som vi etterpå skal forklare på vanlig norsk:

Kombinasjonen av lav prisstigning, overheng og forventet glidning sørger for at både LO og NHOs utgangskrav er innfridd allerede før årets oppgjør har startet.

Sånn henger det sammen:

NHOs krav er at konkurranseevnen må styrkes. Lønnsveksten i Norge bør derfor ikke overstige utviklingen hos handelspartnerne som er beregnet til 2,7 prosent. NHO operer derfor med dette som en øvre grense for lønnstillegg.

LOs krav er økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal i tillegg fremme likelønn, bekjempe lavlønn og sikre garantiordningene. LO har ikke definert «økt kjøpekraft», men i praksis vil nok det bety økt reallønn. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet prisveksten fra 2017 til 2018 til 2,0 prosent.

I og med at LO har krevd økt kjøpekraft, og prisveksten er anslått til 2 prosent i år, så ligger det allerede inne en reallønnsøkning på 0,2 prosent selv uten at det gis tillegg i årets oppgjør. I tillegg ligger dette godt innenfor taket som NHO har satt, på 2,7 prosent.

Her ligger forhandlingsrommet

Men LO er garantert ikke fornøyd med et 0-oppgjør etter at reallønnen har stått omtrent stille de siste fire årene, og eierne samtidig har økt sin andel av verdiskapningen.


Fakta om årets lønnsoppgjør
  • Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, som betyr at det ikke bare skal forhandles om lønn, men at alle tariffavtalenes bestemmelser er åpne for revidering.
  • Først ute er oppgjøret i privat sektor mellom NHO og LO og YS. Oppgjøret startet 12. mars med frist 22. mars. Offentlig sektor starter sine forhandlinger når privat sektor er ferdig.
  • Ved brudd overføres oppgjøret til Riksmekleren med meklingsoppstart onsdag 4. april og frist 7. april.
  • LO og YS vedtok i år for første gang på ti år å gå for et samordnet oppgjør i motsetning til et forbundsvist oppgjør, som er normalen. Det innebærer at LO og NHO sentralt og YS og NHO sentralt forhandler, og at vedtakene blir bindende for alle forbundene i LO og YS.
  • I tillegg pågår det rundt 150 forbundsvise justeringsforhandlinger, såkalte forbundsvise sløyfer.
  • Brudd i forhandlingene og en eventuell mekling kan føre til at alle LOs 200.000 medlemmer i LO-NHO-området og alle YS' 35.000 medlemmer i NHO-YS-området kan bli tatt ut i streik. Det blir i tilfelle den første storstreiken i privat sektor siden 2000.
  • Forhandlinger om lønn, en ny AFP-ordning, samt om krav knyttet til reise, kost og losji for ansatte som blir sendt på oppdrag, er ventet å bli de mest krevende sakene i årets forhandlinger.
  • NHOs representantskap har vedtatt at det er rom for maksimalt 2,7 prosent lønnsøkning i år.

Kilde: NTB


NHO «lønnstak» på maks 2,7 prosent blir ikke akseptert av LO, men legger man det til grunn har partene i utgangspunktet et handlingsrom på 0-0,5 prosent lønnsvekst å forhandle om. (2,7 prosent minus 2,2 prosent i overheng + glidning).

Regnestykket er dessuten ikke eksakt, ettersom «tariff-matematikk» skiller seg fra vanlig matematikk. For eksempel er lønnsglidningen et anslag og prognose om hva som vil skje ute i de enkelte bedriftene. Det er en ukjent størrelse som partene forhandler om og til slutt anslår slik at det totale regnestykket «går opp» i henhold til LO og NHOs utgangskrav.

Hvor ender oppgjøret?

Men 0,5 prosent vil Norges konkurranseevne overfor utlandet være uendret. NHO ønsker å styrke konkurranseevnen, og vil derfor gi mindre enn dette. LO vil ta del i den økonomiske veksten og kreve mer.

LES KOMMENTAR: Blir det storstreik i år? Her er seks ting du må vite om lønnsoppgjøret

SSB har ut fra sine modeller beregnet at den samlede årslønnsveksten i Norge blir på 2,9 prosent i 2018. Det innebærer en forventet reallønnsvekst på 0, 9 prosent, eller 4905 kroner. Klart mer enn NHO ønsker å gi.

Hvor det ender, henger også sammen med hvilket gjennomslag partene får i de andre kompliserte spørsmålene i årets oppgjør, som handler om pensjon.

Kan bli storstreik fra søndag 8. april

Tirsdag 3. april starter tvungen megling med frist frem til lørdag 7. april klokken 24.00. En eventuell streik, som kan omfatte 200.000 LO-medlemmer, vil starte ved arbeidstidens begynnelse søndag 8. april.

Tirsdag offentliggjør LO og YS hvilke bedrifter og bransjer som først vil gå ut i streik.

Hvor bredt en eventuell streik vil ramme, vil være avhengig av hvilket tema det blir konflikt på, sier forskningsleder ved Fafo, Kristin Alsos, til NTB.

Hun peker på at streikefaren i år er særlig knyttet til to store tema – AFP og krav knyttet til reise, kost og losji for ansatte som blir sendt på oppdrag.

– Blir det konflikt på reise, kost og losji, vil streiken begrenses til bedriftene innenfor industrioverenskomsten, som i hovedsak dreier seg om skips- og verftsindustrien, og da vil folk flest merke lite til den. Blir det derimot konflikt på AFP, vil en streik ramme langt bredere, sier Alsos.

Flystans og sjokostopp

En slik streik vil folk flest trolig fort merke på kroppen. Busstrafikken kan bli kraftig rammet over hele landet, for LO og YS organiserer bussjåfører i så godt som alle de store busselskapene.

Flytrafikken kan lammes, da de to hovedorganisasjonene organiserer brorparten av de kabinansatte og de ansatte i bagasjehåndtering og sikkerhetskontrollene i norsk luftfart. Pilotene er imidlertid ikke omfattet av dette oppgjøret. Taxiselskapene og bedrifter som driver med spedisjon og varelevering, har også mange ansatte som er omfattet av oppgjøret.

Det kan også gå fort tomt for ulike typer norskproduserte matvarer, samt bakervarer, sjokolade og annen søt mat og drikke, dersom mange av de 30.000 medlemmene i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund blir tatt ut i streik. Avisene kan også slutte å komme ut, siden både merkantilt og administrativt ansatte i mediehusene, samt avisbud og trykkeriansatte kan bli omfattet av streiken.

Publikum vil trolig også merke det dersom heismontørene som er organisert i EL og IT-forbundet og LO-forbundenes mange medlemmer i hotell- og restaurantbransjen, blir tatt ut i streik.

Når partene en gang blir enig og underskriver ny tariffavtale- i megling eller etter streik – taler historien for at både LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund vil skryte av å ha fått innfridd deres viktigste krav. Henholdsvis «økt kjøpekraft» og «styrket konkurranseevne».

Om det er riktig, galt eller delvis rett får vi først svar på om ett år når statistikken for 2018 foreligger.

På forsiden nå