Kari Åker sier hun er glad for noe av det som kom inn i avtalen, men ikke fornøyd med alt.
- Vi forbereder oss på feiring, er det grunn til å feire denne avtalen?
- Det er skuffende at vi ikke når inntektsmålet vårt, men jeg er glad for at vi har fått til en avtale. Det er jobbet godt. La oss si at dette er en avtale som er midt treet, sier Åker, som er leder i Sør-Trøndelag bondelag.
Ros fra småbrukarlaget
Leder for Norsk Bonde og Småbrukarlag i Nord-Trøndelag, Olav Liseter roser landbruksminister Jan Georg Dale for årets landbruksoppgjør. På sin egen facebook-side skriver han:
- I år har jeg fra sidelinjen av forhandlingene opplevd dem som adskillig roligere og redeligere enn på mange år. Det var liten forskjell mellom tilbudt og framforhandlet sum. Slik at Staten faktisk tilbød det de mente vi fortjente. Og ikke presset gjennom med en stor fremforhandlet sum. I tillegg var det ingen "ess i ermet" som jeg har irritert meg over mange ganger, skriver han.- Dere overholdt også tidsfrister i år. Noe de rødgrønne ikke var flinke til, fortsetter han.
- Ta rosen med deg. Kritikken kommer senere;-)
Historisk høy ramme
Med 1,1 milliarder kroner i ramme og ordninger for å stagge overproduksjon, klarte landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) å få bøndene med på ny avtale. Det er første gang i regjeringen Solbergs historie at begge organisasjonene i jordbruksoppgjøret – både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – kom til enighet med staten om en ny jordbruksavtale.
Åker viser til at regjeringen ønsker en annen retning i landbruket enn det landbruksorganisasjonene står for. Hun trekker spesielt frem ordningene for å regulere markedet og stoppe overproduksjon av sau og svin, som positivt.
- Det er noe vi har ønsket lenge, men som forbrukerrådet har sagt nei til tidligere, sier hun.
I tillegg ligger det tilskuddsordninger for små og mellomstore enheter i avtalen, som Åker mener er viktig.
- Det gir rom for å opprettholde matproduksjon over hele landet. Vi må ha landbruk rundt omkring om distriktene skal overleve. Det er også viktig at vi fikk styrket velferdsordningene, sier hun.
Tiltak for små fjøs
Avtalen ble presentert av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, under en felles pressekonferanse onsdag kveld.
– Jeg er glad for at vi nå har fått en avtale som følger opp prioriteringene i statens tilbud. Det styrker norsk matproduksjon, sier Dale.
Staten har kommet landbruksorganisasjonene i møte på kravet om tiltak for å dempe dagens overproduksjon av melk, svin, sau og kylling, som det produseres mer av enn det bøndene får solgt. Dette var svært viktig for næringen på både kort og lang sikt og sterkt medvirkende til at bøndene kunne inngå avtale med staten i år, opplyser leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Bondeorganisasjonene krevde nye tiltak for å regulere markedet, noe staten i utgangspunktet har vært skeptisk til.
Staten har også gått med på nye tilskudd for å styrke inntektene for de minste og mellomstore gårdsbrukene, som var et viktig krav fra organisasjonene. Et nytt strukturtilskudd til bønder med nedtrapping av støtte opptil 50 kyr, skal være en del av løsningen. Organisasjonene krevde opprinnelig en nedtrapping opp til 43 kyr.
Raus ramme
At landbruksminister Jon Georg Dahle i år også har lagt på bordet det som omtales som en historisk høy budsjettstøtte, skal ha gjort sitt til at begge landbruksorganisasjonene denne gangen valgte å underskrive avtalen.
Dale har i år gitt bøndene en ramme på 1,1 milliard kroner. Ifølge Nationen ble 100 millioner kroner mer lagt på bordet i innspurten, slik at budsjettstøtten økte fra 670 millioner kroner til 770 millioner kroner.
– Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter og et lavt tilbud fra staten, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.
Ifølge departementet gir denne jordbruksavtalen grunnlag for en inntektsutvikling i jordbruket på 3,5 prosent fra 2018, før oppgjøret til 2019. Det er det samme som prognosene for lønnsmottakere.
Bøndenes opprinnelig krav hadde en ramme på totalt 1,83 milliarder kroner, mens statens første tilbud lød på totalt 1 milliard kroner.
– Jeg vil gi ros til jordbrukets organisasjoner for at de har klart å finne balansen mellom ulike landbrukspolitiske mål, uten å ensidig legge vekt på inntektsmålet. Bedre markedsbalanse vil i årene fremover være den viktigste forutsetningen for positiv inntektsutvikling for den norske bonden, sier landbruksminister Jon Georg Dale.
Opposisjonen fornøyd
Senterpartiet ønsket en mer offensiv jordbruksavtale enn det som ble resultatet, men er likevel glad for at partene kom til enighet. Det er også KrF og Ap.
– Jeg skulle selvsagt ønsket en mer offensiv jordbruksavtale, sier Geir Pollestad (Sp), etter at staten og landbruksorganisasjonene onsdag kveld presenterte en ny avtale.
Han er imidlertid glad for at partene har fått på plass viktige ordninger.
– Selv om årets oppgjør øker inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, må det ikke være tvil om at målet om å redusere inntektsgapet ligger fast, sier Pollestad.
KrFs landbrukspolitiske talsmann Steinar Reiten gir honnør til partene for å ha kommet til enighet med et krevende utgangspunkt.
– Begge parter har sett at det å få bukt med overproduksjonen er avgjørende viktig for å sikre en tilfredsstillende inntektsutvikling i årene som kommer, sier han.
Den nye jordbruksavtalen har en ramme på 1,1 milliarder kroner. Stortinget skal behandle jordbruksoppgjøret 14. juni.
Også Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen er fornøyd.
– Vi er glade for at de har kommet fram til løsninger selv om det er krevende. Det var et krevende utgangspunkt, og vi anerkjenner det ansvaret som faglagene i jordbruket har tatt samlet ved dette oppgjøret. En samlet løsning styrker forhandlingssystemet, sier Sandtrøen, som er partiets landbrukspolitiske talsperson.