Ny IA-avtale:

Sykelønnen fredes i fire nye år

Den nye IA-avtalen skal kutte sykefraværet med 10 prosent. Mer vekt på forebygging og bransjevise tiltak er oppskriften.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) presenterte den nye IA-avtalen sammen med partene i arbeidslivet på en pressekonferanse tirsdag.   Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Målene er ambisiøse, fastslo arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), da hun sammen med partene i arbeidslivet signerte en ny avtale om inkluderende arbeidsliv tirsdag.

Avtalen har som hovedmål å få ned sykefraværet med 10 prosent fra årsgjennomsnittet for 2018, samt redusere frafall fra arbeidslivet.


IA-avtalen
  • Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og å få flere inn i arbeidslivet.
  • Gjelder mellom staten og partene i arbeidslivet.
  • Avtalen ble første gang inngått i 2001 og har blitt fornyet fire ganger. Dagens avtale fra 2014 går ut i 2018.
  • Målene i dagens avtale er å få redusert sykefraværet med 20 prosent sammenlignet med første kvartal i 2001, få flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet og få eldre til å stå lenger i jobb.
  • I snitt er sykefraværet bare redusert med 9,7 prosent siden 2001, og det har holdt seg stabilt siden 2012. Det har ikke kommet flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet, men eldre står lenger i jobb, viste en ny rapport om IA-avtalen i slutten av juni.
  • Ifølge en undersøkelse Samfunnsøkonomisk analyse har laget for hovedorganisasjonen YS, har staten spart 128 milliarder kroner i sykelønn siden oppstarten i 2001.
  • Ved utgangen av 2017 er det registrert nær 60.000 IA-virksomheter med til sammen nær 1,6 millioner sysselsatte, noe som utgjør nær 30 prosent av norske virksomheter og nær 60 prosent av alle sysselsatte.
  • Forhandlinger om en eventuell ny IA-avtale startet 8. november og skal etter planen, dersom partene kommer til enighet, signeres tirsdag 18. desember.

Totalt har IA-avtalen klart å redusere sykefraværet med 12,9 prosent siden oppstarten i 2001, men den har ikke nådd målet om å redusere sykefraværet med 20 prosent.

Sykelønnen fredes også i fire nye år, slik arbeidstakerorganisasjonene krevde.

Åpnes for alle

Den største endringen er at avtalen ikke lenger vil ha noen såkalte IA-bedrifter – bedrifter som har signert avtaler som forplikter dem å følge opp sykefravær på en rekke måter. Isteden åpnes gulrøttene i avtalen – ulike støtteordninger og verktøy – for alle landets bedrifter.

– I dag er det bare 30 prosent av bedriftene i privat sektor som har underskrevet avtalen, og det har vært et viktig mål for regjeringen å få inkludert hele arbeidslivet, uttalte Hauglie.

LES OGSÅ: Per byttet ut et langt liv på rus med fast arbeid

Tiltakene er nå flere og bedre, noe som gjør det attraktivt for bedriftene jobbe med å få ned fravær og frafall. For å få tilgang til midlene, må bedriftene også forplikte seg på ulike måter.

– Mer rettferdig

I den nye avtalen gjøres tiltakene mer bransjespesifikke for å bedre fange opp forskjellene mellom ulike sektorer og yrker. Fram til i dag har privat sektor hatt en mye større nedgang i sykefraværet enn i offentlig sektor.

LES OGSÅ: MS-syk nektet å la seg uføretrygde: - Jeg har papir på at jeg ikke er lat

Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, sier det har vært viktig for kommunesektoren at en ny avtale i større grad anerkjenner ulikhetene i arbeidslivet.

– For KS har det vært viktig å få dette perspektivet på plass. Særlig når kvinnedominerte yrker med mye deltid skal sammenlignes med mannsdominerte bransjer. Det gjør at vi føler vi at vi kan sammenlignes på en mer rettferdig sett opp mot andre bransjer, sier Gangsø.

Mer forebygging

I den nye avtalen er det også en langt større satsing på forebygging. Blant annet settes det av 70 millioner kroner i 2019 og deretter 50 millioner kroner årlig til en ny arbeidsmiljøsatsing.

– Forskning har vist at det er mye av det bedriftene har gjort, som for eksempel gratis fruktkurv på jobb, trening i arbeidstiden og lignende, har hatt lite å si for å redusere fraværet. Det betyr ikke at de skal slutte med fruktkurv, men det må andre tiltak til, utdyper Hauglie overfor NTB.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen fremhever fredningen av sykelønnen i fire nye år som et av de viktigste punktene for LO. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke er kritisk til fredning, men er fornøyd med at problemstillingen er åpen for debatt framover.

På forsiden nå