Forbrukerrådet vant over DNB i tidenes største søksmål

Forbrukerrådet vant fram i gruppesøksmålet mot DNB. Borgarting lagmannsrett har kommet fram til at forvaltningen av aksjefond var mangelfull.

  Foto: Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Hver og en av de rundt 180 000 saksøkerne krevde tilbakebetalt i gjennomsnitt rundt 2400 kroner i tapt meravkastning og for høyt forvaltningshonorar. Totalt sett ble kravene summert til godt over 400 millioner da saken ble behandlet i lagmannsretten. Dommen tilkjenner saksøkerne samlet sett 345 millioner kroner, ifølge Forbrukerrådet.

– Vi er naturligvis ikke enig i dommen, så her må vi bare konstatere at lagmannsretten har konkludert med at vi burde ha tatt større risiko i fondet, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til NTB.

Banken mener fondssparerne har fått den aktive forvaltningen de betalte for og hevder økt risiko ikke nødvendigvis ville gitt høyere avkastning. Tvert imot ville det kunne redusert avkastningen, mener DNB.

– Nå skal vi lese dommen grundig, så får vi komme tilbake til spørsmålet om en eventuell anke, sier Westerveld.

Tidenes største

Gruppesøksmålet besto av 180.000 kunder som krevde tilbake deler av honoraret de hadde betalt til DNB.

Forbrukerrådet mente DNB solgte og markedsførte fond som aktivt forvaltet, men at fondene egentlig lignet mer på passivt forvaltede fond, slik at kundene betalte for en tjeneste de ikke fikk.

Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.

Westerveld fastholdt da saken startet i lagmannsretten i midten av mars at verdipapirfondet DNB Norge ble aktivt forvaltet, og forvalterne hele tiden tok aktive valg.

Frifunnet av tingretten

I januar ble DNB frifunnet i Oslo tingrett, men saken ble anket. Borgarting lagmannsrett dømmer nå banken til å betale hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel fra 2010 til 2014, samt et beløp tilsvarende den faktiske avkastningen andelseierne har tapt i denne perioden.

DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner. Under saken i lagmannsretten avviste DNB kravet fullstendig

– De aller fleste som har spart i disse fondene, har tjent penger, enten de har vært inne i kortere eller lengre tidsperioder. Mange har også fått en høyere avkastning enn indeksen. For femårsperioden som Forbrukerrådet kritiserer, viser fasiten en avkastning på 44 prosent, sier Westerveld.

På forsiden nå