– Norge trenger en god klimalov

- Norge trenger en egen klimalov, men bare hvis den er god. En dårlig klimalov er klart verre enn ingen klimalov, er budskapet fra NTNU.

En norsk klimalov må være fleksibel og ta hensyn til de totale, globale konsekvensene. Her fra Svalbard. 

Saken oppdateres.

Klima- og miljødepartementet har spurt om det er en fordel at Norge får sin egen klimalov. Høringsuttalelsen fra NTNU er klar. Konklusjonen er: Ja. Om en slik lov er god.

Uttalelsen er signert prorektor forskning Kari Melby og Annik Magerholm Fet som er leder for satsningsområdet «Bærekraft og samfunnsutvikling» ved NTNU.

– En god klimalov kan øke forutsigbarheten for næringslivet, gi en rettsliggjøring av våre samlede utslipp av klimagasser, bidra til større helhetstenkning og sikre uavhengighet av skiftende regjeringer, heter det i uttalelsen, ifølge gemini.no.

Må være fleksibel

Men motsatt kan en dårlig klimalov redusere fleksibiliteten i virkemidler for å nå målene om reduksjon i utslipp av klimagasser. Den kan også bidra til at virkemidler ikke sees i sammenheng.

– Om en klimalov ikke er fleksibel nok til å håndtere denne kompleksiteten, vil gevinstene sannsynligvis bli mindre enn de negative effektene.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har noen av landets fremste klimaforskere, og har bærekraft og samfunnsutvikling blant sine hovedsatsningsområder.

Alle nasjonale utslipp må sees under ett for at en eventuell klimalov skal bli fleksibel nok. Det vil virke motsatt om vi deler inn samfunnet i ulike sektorer som får hver sine kvoter for utslipp.

LES OGSÅ: Kjølig klima – ren planet

Må være enige

Utformingen av en ny klimalov blir derfor helt sentral. NTNU tror uansett at andre tiltak er viktigere enn det å få en nasjonal klimalov, men ønsker absolutt å gi innspill til diskusjonen.

– Norge trenger aller mest en konsensusbasert, tverrpolitisk klimapolitikk som bevarer fleksibiliteten i systemet, heter det.

Tverrpolitisk enighet har lang tradisjon i Norge, og det er en fordel. En løsning som alle parter er enige i vil garantere at klimaloven blir langsiktig, mener utvalget som står bak uttalelsen. Næringslivet må tas med på lag.

NTNU har selv formulert uttalelsen etter denne tanken. Representanter fra NTNU deltok på et høringsmøte i Oslo i januar. På oppdrag fra universitetets rektor Gunnar Bovim har en intern gruppe jobbet frem høringsuttalelsen. Den er derfor bredt forankret i NTNUs satsning på bærekraft, heter det.

Den interne gruppen besto av førsteamanuensis Espen Moe, professorene Asgeir Tomasgard, Bente Graae og Edgar Hertwich, postdoktorene Anders Arvesen og Henrik Karlstrøm og stipendiat Jo-Kristian Røttereng i tillegg til Magerholm Fet selv. Seniorrådgiver Ragnhild Lofthus koordinerte arbeidet.

Høringsutvalget mener norsk klimapolitikk ikke har gitt gode nok resultater til nå. Dagens praksis har vist seg å ikke være egnet til å gi en langsiktig klimapolitikk der ulike sider av saken blir sett i sammenheng.

Les også: Lokal feberkur for kloden

Se utslippene i sammenheng

Departementet spør også om det er nødvendig med mer rapportering og formidling av informasjon i Norge om klimagassutslipp og effekter av tiltak.

Her er NTNU klar på at norske utslipp må sees i sammenheng med utenlandske, og da spesielt europeiske utslipp. Hovedpoenget er at vi må bli mye mer bevisst på de globale effektene lokale tiltak har. Om de da har noen effekt i det hele tatt.

Som et tillegg til vanlige utslippsrapporter bør norske myndigheter vurdere å rapportere om utslipp knyttet til import og eksport. Dette er viktig for Norge, som både er storleverandør av fossile brennstoff til utlandet og som importerer store mengder forbruksvarer som ofte er laget med stort forbruk av fossilt brennstoff.

Det gjelder også å ikke henge seg opp i utslippsreduksjon per krone som investeres. Spesielt gjelder dette om du deler opp i enkeltmål istedenfor å se utslippene i sammenheng. Da er det fort gjort å se seg blind på at enkelttiltak er for dyre.

Samtidig gjelder det å huske at klimapolitiske tiltak også har konsekvenser for næringspolitikk, energipolitikk og annen miljøpolitikk. EUs klimapolitikk er antakelig gjennomførbar blant annet fordi flere av tiltakene ikke direkte er knyttet til utslipp, mener forskerne ved NTNU.

Mer rapportering er altså nødvendig, men ikke hvilken som helst rapportering. Det gjelder nå å konsentrere seg om den totale effekten.

Les flere artikler på gemini.no

Fra målinger av Storbreen på Oppdal, som smelter raskt. 

Fra målinger av Storbreen på Oppdal, som smelter raskt. 

På forsiden nå