Rolls-Royce vil forske mer i Trondheim

NTNU og Marintek fornyer sitt forskningssamarbeid med Rolls-Royce, og sikrer seg langsiktig finansiering på rundt 130 millioner kroner i ti år.

Johan Hustad (t.v.), prorektor for nyskaping ved NTNU, undertegnet den nye samarbeidsavtalen sammen med innovasjonsdirektør Ric Parker i Rolls-Royce.  Foto: OLE MARTIN WOLD

Saken oppdateres.

Selv om navnet Rolls-Royce fortsatt forbindes mest med luksusbiler, så er dagens britiske konsern først og fremst en gigant innen motorer og fremdriftssystemer til sjøs, på land og i luften.

På Sunnmøre og i Bergen jobber rundt 3200 Rolls-Royce-ansatte med å produsere skipsutstyr og motorer. Men Sintef-instituttet Marintek og NTNU i Trondheim er verter for teknologisenteret Rolls-Royce University Technology Centre (UTC), der den viktige forskningen skjer.

LES OGSÅ: Samlet heiagjengen for Ocean Space Centre

– I motsetning til mange andre selskaper så har ikke Rolls-Royce en stor intern utviklingsavdeling. I stedet har vi mange prosjekter og slike UTC'er, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk i Rolls-Royce Marine AS.

Tirsdag fornyet Rolls-Royce dette tiårige forskningssamarbeid med Marintek og NTNU under en seremoni ved Marinteks havbasseng på Tyholt, der også det britiske konsernets innovasjonsdirektør Ric Parker var til stede.

Fjær i hatten

NTNU-professor Sverre Steen leder teknologisenteret i Trondheim. Han sier at Rolls-Royce har bidratt med rundt fem millioner kroner årlig i de ti årene samarbeidet har vart, og det har også utløst støtte fra blant annet Forskningsrådet og EU.

Budsjettet i perioden 2005 til 2014 var på 132 millioner kroner, og det er forventet at finansieringen vil ligge på omtrent det samme året de neste ti årene.

LES OGSÅ: Ny lab for hybride skipsmotorer

Steen sier det er en fjær i hatten for miljøet i Trondheim at samarbeidet forlenges, men at det ikke var noen selvfølge. Rolls-Royce har 31 slike UTC'er rundt om i verden. To av dem ligger i Norden: i Trondheim og i Göteborg.

Steen sier at de i tillegg til langsiktig finansiering får tilgang på gode problemstillinger. Navnet på senteret i Trondheim er «Performance in a Seaway», og hovedfokus har vært å skaffe kunnskap om hvordan skip beveger seg i røff sjø.

– Vi møtes minst fire ganger i året, der vi diskuterer fremdriften i prosjektene og hvilke prosjekter vi skal satse på videre. Den tette faglige kontakten med dem som bruker kunnskap vår i Rolls-Royce er viktig, og den sørger for at det vi gjør er relevant, sier Steen.

Effektivitet

Han sier at de fremover vil ha større fokus på å samle inn data fra skip i operasjon, for å kunne lage bedre beregningsmetoder. Dessuten vil reduksjon av utslipp og mer effektive fremdriftssystemer bli viktig. Steen sier at vind kan bli et viktig bidrag i fremdriftssystemene, selv om seilskutene neppe gjør comeback.

Også Anette Bonnevie Wollebæk understreker at energieffektivitet vil bli svært viktig fremover.

– Dette er det store mantraet i den maritime verden. Det kommer nye standarder med strengere miljøkrav fra den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. I tillegg beveger skipsfarten seg inn i mer sårbare områder, blant annet i Arktis. Det vil også utløse strengere krav, sier hun.

Wollebæk sier at den viktigste forutsetningen for at forskningssamarbeidet skulle forlenges var at det gir anvendbare resultater.

– Samtidig må vi også føle at vi har råd til et. Det er tøffe tider i maritim næring, men det er viktig at vi holder innovasjonstakten oppe, slik at vi har gode produkter når kundene kommer tilbake, sier hun.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var nylig på NTNU og lovet at det nye Ocean Space Center er et prioritert prosjekt for regjeringen, og Wollebæk sier at det er et viktig signal for denne type forskning.

– Vi er også veldig glade for at høyskolen i Ålesund blir en del av NTNU, sier hun.

Utdannelse

Johan Hustad, prorektor for nyskaping ved NTNU, sier at samarbeidet med Rolls-Royce har resultert i 25 masteroppgaver, fem uteksaminerte doktorgradsstipendiater, fire som er i gang med doktorgraden og fire postdoktorer som forsker ved senteret.

I tillegg er forskningsskipet «Gunnerus» utstyrt med propellsystemer fra Rolls-Royce, hvor det forskes på effektivitet og manøvrerbarhet.

– Vår oppgave er å ligge helt i front med vår forskning, og vi må hele tiden utvikle ny kunnskap. Gjennom dette samarbeidet kan vi kan teste nye teknologier og nye ideer på en forholdsvis rimelig måte, sier han.

På forsiden nå