Diskusjonen om hvem som har rett til å bruke navnet Budalstolen, har gått varmt blant mange av Adresseavisens lesere etter at det ble klart at en ny versjon av stolen er satt i produksjon i Slovakia.
Nå opplyser Patentstyret at de har mottatt søknader om retten til å bruke navnet Budalstolen som varemerke både fra Budal Bygdeutvikling og produsentene bak den nye stolen.
Les også: Skal sitte seg til internasjonal suksess
- Sakene har kommet inn og blir behandlet hos oss i november. Begge har søkt om varemerket Budalstolen for bruk på møbler. Det kan bli en lang prosess, sier seksjonssjef hos Patentstyret, Knut A. Bostad.
Med kun 11 dagers mellomrom havnet de to søknadene på styrets kontorpult. Blir det ikke enighet vil saken havne i ankeinstansen til Patentstyret og så eventuelt i retten.
De lokales rett
Bostad vil på nåværende tidspunkt ikke si noe konkret om hva utfallet vil bli. Men han forklarer at det i utgangspunktet er vanskelig å få registrert stedsnavn som varemerker.
- Dette fordi lokale også skal ha rett til å bruke navnet på stedet de kommer fra i produksjon og at flere kan ha ønske om å produsere, forteller han.
Les også: Denne stolen setter sinnene i kok i Budal
Det kan likevel se ut til at kampen om navnet ender med at retten til å bruke Budalstolen forblir allemannseie.
- Det er sjelden man får et varemerke registrert når det er snakk om bruk av stedsnavn. Men har produktet en bestemt opprinnelse, så er det lettere å få retten til varemerket. Er merket innarbeidet og kjent som en produsents merke vil også et stedsnavn kunne registreres som varemerke, forklarer seksjonssjefen.
Har behandlet en rekke konflikter
Bostad sier at dersom Budalstolen kan sammenlignes med en bunad, så vil man se at disse ofte er en sammenfatning av folkedrakter som flere har laget. Dermed er det ingen konkret person som står bak hverken bunadens eller stolens utseende.
- Tradisjonelt håndverk med lang historie vil være vanskelig å si at noen har enerett til, fordi det har utviklet seg så mye underveis.
Les også: - Ingen har monopol på Budalstolen
Og det er ikke første gang Patentstyret får slike saker på pulten. En lignende konflikt har de også sett med navnet Mariusgenser, selv om denne har en mer konkret opphavsperson.
«Alt» kan kalles Budalstol
En av de tingene som har skapt mye reaksjoner blant Adresseavisens lesere, er utseendet på stolen, som er et redesign av originalen. Men Bostad forteller at dette ikke vil ha noen betydning for søknadsprosessen.
- Vi vil ikke vurdere utseendet, kun navnet og hvordan det vil oppfattes under omsetningen av stolen. Hvis ikke de to partene blir enige om retten til navnet, vil prosessen ende med at retten tilfaller en av dem eller ingen av dem, forklarer seksjonssjefen, før han fortsetter:
- Hvis ingen får retten til varemerket, vil det forbli allemannseie. I så fall kan man i teorien lage en hvilken som helst stol og selge den med navnet Budalstol. De eneste som da kan si noe på produktet og navnebruken, er forbrukerne.
