Tre ting som kan forvandle oljenedturen til en alvorlig økonomisk krise i Norge

Sjeføkonom Øystein Dørum mener tre ting kan gjøre at hele landet raser ut i krise om de slår til samtidig.

Sjeføkonom Øystein Dørum mener det er tre ting, såkalte «jokere», som kan avgjøre hvor alvorlig den økonomiske tilbakegangen blir etter oljeprisfallet. Bildet er tatt etter et foredrag Dørum holdt om de økonomiske utsiktene på DNB-bygget på Solsiden tirsdag. 

Saken oppdateres.

Siden oljeprisen begynte å falle drastisk andre halvår i fjor, har både oljeselskapene og bedriftene som leverer til oljebransjen gjennomgått tøffe tider.

Masseoppsigelser har ført til at arbeidsledigheten har steget fra 3,6 prosent ved inngangen av 2014, til 4,4 prosent i andre halvdel av 2015 ifølge SSB.

LES OGSÅ: - Nå får vi den høyeste arbeidsledigheten siden 1995

SE KART: Slik er de ulike kommunene i Trøndelag rammet av oljenedturen

Fortsatt rammer arbeidsledigheten imidlertid landet veldig forskjellig. Mens arbeidsledigheten har steget med hele 65 prosent i løpet av det siste året, har den økt med «kun» 6 prosent i Sør-Trøndelag det siste året.

Det er likevel enkelte faktorer, eller «jokere» som sjeføkonom Øystein Dørum i DNB kaller dem, som kan gjøre at hele landet blir dratt med i en alvorligere økonomisk krise.

1) Mitt og ditt forbruk

Spørsmålet om hvor mye penger man vil bruke på for eksempel shopping, bil, bolig og generelt forbruk henger tett sammen med hvordan man tror sin egen personlige økonomi vil utvikle seg den neste tiden. Ifølge Dørum er mange nå mer negative til sin egen økonomi enn tidligere.

Faktisk har ikke norske forbrukere sett mer negativt på utsiktene for sin egen økonomi siden finanskrisen, enn de gjør nå. Det vises også på at nordmenn nå sparer mer enn før, mens forbruket har fått en kraftig dupp det siste året.

Om folk slutter å bruke penger, vil bedrifter begynne å slite, arbeidsledigheten vil stige ytterligere og krisen er ett steg nærmere.

- Dette er den viktigste av de tre jokerne. Privat forbruk utgjør 50 prosent av økonomien. At folk blir mer forsiktige kan knekke økonomien.

LES OGSÅ: Nordea: – Ingen grunn til panikk

2) Boligmarkedet stuper

Norsk økonomi er avhengig av at folk tar opp lån for at den skal gå rundt. Om folk ikke lar seg lokke av de lave rentene, men blir redde for jobben og nøler med å påta seg mer gjeld, da kan vi ifølge Dørum få en mye svakere utvikling i boligprisene.

Begynner boligmarkdet å gå kraftig nedover, kan det føre til større tilbakeslag i økonomien. Boligbyggingen vil sannsynligvis avta, og denne er i seg selv viktig for etterspørselen i økonomien, for arbeidsledighet og sysselsetting, men også for hvordan folk ser på sin egen situasjon.

Om boligprisene begynner å falle, kan folk bli enda mer negative til fremtiden for sin egen økononomi, som igjen vil påvirke forbruket slik det er beskrevet i det første punktet. 

Boligen er også viktig for ytterligere långiving. Mange bruker for eksempel egenkapitalen på boligen til å kjøpe bil, eller pusse opp. Dørum forklarer at det er vanlig å øke rammelånet på boligen for å kjøpe dyre ting. Fall i boligprisene vil gi mindre rom for lånebasert forbruk, sier Dørum.

Øystein Dørum og DNB mener forøvrig at boligprisene kommer til å falle noe i løpet 2017 og 2018, men ikke så dramatisk at at folk slutter helt å ta opp lån.

LES OGSÅ: Pessimismen brer seg i næringslivet

3) Arbeidsinnvandringen

Siden EØS ble utvidet med en rekke nye EØS-land i Øst-Europa i 2004, har en rekke arbeidsinnvandrere kommet inn til landet. Faktisk har nesten all netto jobbvekst gått til utenlandske arbeidstakere de siste årene. Det har vært en nedgang i antall sysselsatte nordmenn i perioden, til fordel for importert arbeidskraft.

Om arbeidsinnvandringen skal fortsette på de samme nivåene som til nå, er vi avhengige av at det skapes mange nye jobber. For øyeblikket er jobbveksten i ferd med å dabbe av litt. Fortsetter jobbveksten å avta, samtidig som det kommer like mange arbeidsinnvandrere som før, vil arbeidsledigheten stige ytterligere.

En høyere arbeidsledighet som følge av dette kan gjøre at det sprer seg en negativ stemning, og at folk igjen begynner å frykte for egen økonomi, og igjen strammer inn, noe som vil påvirke forbruket.

Dørum mener imidlertid at arbeidsinnvandringen er et tveegget sverd. For mens en fortsatt høy arbeidsinnvandring sannsynligvis vil bidra til en høyere arbeidsledighet, vil den samtidig bidra til at etterspørselen etter boliger holder seg høy og motvirker et kraftig boligprisfall.

Dørum viser til situasjonen i blant annet Irland og Spania rundt finanskrisen, der både innvandringen, gjeldsveksten og boligbyggingen var skyhøy før krisen. Da krisen slo inn, dro mange arbeidsinnvandrere fra landene, noe som gjorde at etterspørselen etter boliger falt dramatisk, og boligmarkedene kollapset.

- Jeg er litt usikker hvilken fot jeg skal stå på når det kommer til arbeidsinnvandringen. Men at det er en joker, det er helt klart.

Må slå til samtidig

Om forbruket går drastisk ned, folk begynner å låne mindre, boligprisene faller betydelig og arbeidsledigheten fortsetter å stige betydelig, kan krisen være et faktum. Dørum ser imidlertid ikke tegn til at dette slår inn så langt.

- Så langt ser det ut som om nedturen først og fremst vil ramme skjevt, med store lokale forskjeller. Oljenedturen er i seg selv et ensidig sjokk. Kontrasten fra da oljeprisen falt kraftig i 86-87 for eksempel, er at vi da fikk et bredt sjokk som traff hele landet. Den gangen måtte man stramme inn i politikken og heve rentene samtidig som oljeprisen falt. Det er helt utenkelig at vi skal heve rentene denne gangen. Det ser derfor ut til at vi nå får et noe snevrere sjokk. I tillegg har vi en mye rikere stat som kan bruke penger i stedet for å stramme inn. Denne nedturen kan nok bli mer langvarig, men ikke like alvorlig, sier Dørum.

SE OVERSIKTEN: Så ille står det til akkurat nå

På forsiden nå