Sju grunner til at Kina vakler

Derfor kan kjempen være i ferd med å miste fotfestet.

Høy gjeld, høye boligpriser og et uoversiktlig gråmarked som opererer på siden av det ordinære banksystemet kan føre til at kinesisk økonomi klapper sammen, advarer økonomer. 

Saken oppdateres.

De siste tiårene har Kina hatt en økonomisk utvikling det knapt finnes maken til i verdenshistorien. Nå frykter mange at verdens nest største økonomi møter veggen. Her er sju av hovedforklaringene.

LES OGSÅ: Tre ting som kan forvandle oljenedturen til en alvorlig økonomisk krise i Norge

LES OGSÅ: Nordea: – Ingen grunn til panikk

LES OGSÅ: Så ille står det til akkurat nå

LES OGSÅ: Børsforklaringer for dummies

1. Den økonomiske veksten er på vei ned

Kinas bruttonasjonalprodukt vokste med cirka ti prosent i året fram til finanskrisen, og rundt sju prosent de siste fire årene. Nå spår økonomene en årlig veksttakt på fem-seks prosent. Helt naturlig etter så mange år med høy vekst, vil mange si. Men greier myndighetene å kontrollere den økonomiske utviklingen like bra når pilene peker nedover, eller er det en risiko for at situasjonen kommer ut av kontroll?

2. Gjeldsboble

Veksten i Kina er i stor grad lånefinansiert. Samlet gjeld er nå to og en halv ganger større enn Kinas nasjonalprodukt. En stor andel av lånene er gitt til statsselskaper. Mange av dem er ute av stand til å betjene gjelden, og må ta opp stadig nye lån for å få hjulene til å snurre rundt. Selskaper som ikke får lån i ordinære banker, skaffer penger i et uregulert skyggebankmarked som har vokst seg ut av proporsjoner. Ekspertene frykter en dominoeffekt dersom det går hull på bobla.

3. Boligboble

I likhet med nordmenn, har kineserne puttet mesteparten av sparepengene sine i boligen. Mellom 2005 og 2009 ble boligprisene tredoblet. Veksten fortsatte til 2011 før kurven flatet ut. Etter en ny kraftig oppgang i 2013 og 2014, har prisene falt litt tilbake det siste året. Samtidig har byggingen av nye boliger avtatt, og myndighetene har tatt flere grep for å øke etterspørselen. Resultatet er at det store lageret av usolgte boliger endelig er på tur nedover.

4. Overkapasitet

Kina har investert altfor mye i tungindustri. Nå må den gjennom en kraftig hestekur. Når fabrikkporter stenges og investorer og banker må ta tap, kan det få store ringvirkninger.

5. Børsfall

Investorer på de kinesiske børsene har deltatt i en eventyrlig reise de siste par årene. I juni i år var det slutt på moroa. Nå har de viktigste indeksene falt 35-40 prosent, men ligger likevel langt over nivået ved inngangen til fjoråret. Økonomene tror børsfallet vil få små konsekvenser for husholdningene, fordi aksjer utgjør bare ti prosent av deres formue.

6. Valutauro

Uroen på verdens børser i august ble utløst av at kinesiske myndigheter tok grep for å liberalisere valutamarkedet, slik at den kinesiske valutaen yuan svekket seg. Kina hadde da holdt valutakursen fast siden 2005. I praksis var yuan koplet til den amerikanske dollaren, som har styrket seg kraftig det siste året. Liberaliseringen markerer et politisk kursskifte, men for kinesisk økonomi er svakere valuta en fornuftig medisin. Det gjør at kinesiske varer blir litt billigere på eksportmarkedene, samtidig som importvarer blir dyrere.

7. Forbruksveksten svikter?

Myndighetenes generalplan er at tjenester og alminnelig forbruk skal ta over eksportindustriens rolle som vekstmotor i kinesisk økonomi. Det har ikke skjedd foreløpig. Forbruksveksten ligger stabilt på rundt ti prosent i året, men ferske undersøkelser viser at forbrukernes tillit til egen økonomi er på full fart nedover. Også nybilsalget, som anses som en viktig indikator på stemningen blant forbrukerne, falt i sommer.

Mye av dette høres ille ut, men det er viktig å merke seg at de aller fleste prognosemakerne tror på en myk landing i Kina. Nesten ingen tror på en helsprekk. Likevel kan omstillingen som pågår nå bli smertefull for mange, framfor alt for kineserne selv, men også for nordmenn.

Veksten i Kina har vært den viktigste driveren i verdens oljeetterspørsel i en årrekke. At kjempen nå slakker av på tempoet, samtidig som verden flommer over av billig olje, er hovedgrunnen til at 25 000 mennesker så langt har mistet jobben i oljebransjen, og at ytterligere 25 000 ventes å miste jobben før stormen er over.

"Økt risiko er kommet for å bli", skriver DNBs sjeføkonom Øystein Dørum i bankens siste prognoserapport.

Kilder: Nordea Markets, Statistisk sentralbyrå, The Economist, BI-professor Arne Jon Isachsen, Trading Economics.

På forsiden nå