Det har aldri vært billigere å låne penger i Norge. Etter at Norges Bank kuttet styringsrenten forrige uke, kan noen banker nå tilby utlånsrenter under to prosent. Spørsmålet er om de som nå tar opp billige lån har råd til at renta går opp igjen.

- Å binde renta kan være en viktig forsikring hvis man har sårbar økonomi, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til aftenposten.no.

Har kostet titusener

Men de som sikret seg mot rentehopp for noen år siden, har betalt dyrt for den forsikringen.

Rentebinding er en avtale med banken om en fast rente over en bestemt periode. En husholdning som tok opp lån i desember 2013, fikk en gjennomsnittlig fastrente på 4,75 prosent hvis de bandt renta for minst fem år. Dersom lånet var på to millioner kroner, har husholdningen allerede betalt 28 884 kroner mer enn om de hadde valgt flytende rente (Utregningen er basert på SSBs gjennomsnittsrente).

Om rentenivået holder seg på dagens nivå, kan summen av de ekstra utgiftene fort komme over hundre tusen kroner før fastrenteavtalen utløper. De som valgte å binde renta i mindre enn tre år, har tapt 11 000 kroner på avgjørelsen så langt, skriver aftenposten.no.

- Kan sove godt om natten

Forbrukerøkonom Elin Reitan har regnet ut eksemplet over. Hun skjønner godt at noen kan bli litt oppgitt dersom de trodde de gjorde en lukrativ avtale ved å binde renta i fjor.

- Med dagens rekordlave rentenivå blir forskjellene veldig store, og det er nok lett å bli stresset når man ser regnestykket svart på hvitt. Men i den store sammenhengen er rentene nå veldig lave, også om du har valgt å binde dem, sier Reitan.

Hun understreker at fastrentelån ikke er noe man bør velge for å tjene penger.

- Historisk sett koster det litt mer å binde renta, men til gjengjeld får du forutsigbarhet og kan sove godt om natten, sier Reitan.

Hun anbefaler spesielt unge som ikke tåler store endringer i utgiftene sine å vurdere å binde renta.

Mange valgte fastrente i vår

I DNB har 19 prosent av lånekundene så langt i år valgt fastrente på hele eller deler av lånet sitt. Vanligvis ligger andelen mellom 10-15 prosent, ifølge informasjonsdirektør i banken, Even Westerveld.

I Nordea merket de også at flere ville binde rentene i begynnelsen av året.

- 8 prosent av våre kunder har valgt fastrente på hele eller deler av sitt lån. Etterspørselen økte en del i første kvartal, men nå ser vi at færre velger å binde renta igjen siden den flytende renten er så lav, sier kommunikasjonsrådgiver i Nordea, Synne Ekrem.

Norske husholdningers samlede lån har økt fra litt over 1000 milliarder til over 2500 milliarder kroner på ti år. Andelen av pengene som er bundet til fastrente har falt fra nesten 18 prosent i 2004, til rundt 9 prosent ti år senere, viser tall fra SSB.

OBOS Banken lanserte fastrente til sine kunder for bare en måned siden. Ifølge banksjef Marit Midttun får de daglig henvendelser fra kunder som går med tanker om å binde renta.

Danske Bank er blant de som nå tilbyr enkelte kunder flytende rente under to prosent. Her venter flere nå med å binde seg.

- Det er betydelig færre som velger fastrente nå enn for et halvt år siden. Vi anbefaler ikke å binde rentene for å forsøke å ”slå” den flytende renta, men vi ser at prisforskjellen på disse lånene er viktig for folk, sier kommunikasjonssjef i Danske Bank Stian Arnesen.

- Ingen grunn til å vente

I Finans Norges husholdningsundersøkelse for 2014 svarte 41 prosent av de spurte at de ikke valgte fastrente fordi de ikke tror det lønner seg. 9 prosent sa de synes det er for dyrt.

- Det siste året har mange makroøkonomer spådd at rentene i Norge skal videre ned. Det har også bidratt til å gjøre flere avventende til å binde lånerenten. Dette er jo på mange måter paradoksalt, siden fastrentene gjenspeiler det forventede rentenivået på lengre sikt. Sånn sett spiller det ikke så stor rolle om man velger å binde renten nå eller senere, sier fagsjef i Finans Norge, Rolf Mæhle.

Påvirkes av finansmarkedene

Erica Blomgren, sjefanalytiker i SEB, forklarer at fastrentene ikke følger Norges Banks rentesetting like tett som de flytende utlånsrentene.

- Den flytende renten påvirkes av styringsrenten, og speiler en forventning om at den vil bli satt ned ytterligere. Fastrenten påvirkes i større grad av finansmarkedene. Fallende børser og uro blant annet i Kina i sommer gjorde det dyrere for bankene å låne penger, og derfor gikk fastrenten litt opp, sier hun.

Hun tror det kan være greit å utsette rentebinding dersom man har muligheten.

- Det ligger an til at vi skal få enda lavere rente, så det skader nok ikke å vente litt, sier Blomgren.

- Bind renten for en lang periode

Om man først skal binde renten, bør man velge en avtale på ti år, mener Pål Ringholm, kredittanalytiker i Swedbank.

- Ingen vet hvor lave rentene kan bli fremover, men rentebinding er uansett ikke noe man gjør for å spekulere. Økonomene kan komme med gode anslag på hva som vil skje de neste par årene, og det er liten vits i å binde renten så kort. På ti år er det derimot ingen eksperter som kan spå utviklingen, påpeker Ringholm.

Som med alle forsikringer betaler man ekstra for å slippe ubehageligheter i fremtiden.

Kan bryte avtalen

Å finne noen som faktisk har tjent på å binde rentene sine, skal altså godt gjøres. Er du likevel blant dem som synes en ”forsikringspremie” på over hundre tusen kroner er i drøyeste laget for å sikre stabile renteutgifter i fremtiden, er det ikke umulig å angre.

Dersom dagens fastrente er lavere enn da du bandt lånet, må du betale en kompensasjon til banken, såkalt overkurs, før du igjen kan få flytende renter på hele eller deler av lånet.

Forbrukerøkonom i Nordea Elin Reitan anbefaler å ta en telefon til banken.

- Det kan være lurt å sjekke hva det vil koste å avslutte avtalen litt tidligere. Det er ikke sikkert det er så ille som man tror, og det er bedre å høre med banken enn å sitte og irritere seg over valget man tok for noen år siden, sier Reitan.