Slik blir sparepengene dine spist opp av rekordlav rente

- Du blir litt fattigere for hver dag, sier forbrukerøkonom.

Forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske Bank advarer mot å la pengene stå i banken dersom du vil spare langsiktig. Lav rente, skatt og prisstigning spiser opp gevinsten.Foto: PRESSE

Saken oppdateres.

Forrige torsdag kuttet Norges Bank styringsrenta ned til rekordlave 0,75 prosent. De største bankene fulgte umiddelbart opp med å senke renta på boliglån.

Vel og bra - men har du penger i banken ser bildet verre ut. Også innskuddsrentene er på et rekordlavt nivå. Så lavt at du faktisk taper på å ha pengene stående.

- Dersom du sparer langsiktig i banken, blir du faktisk litt fattigere for hver dag, sier forbrukerøkonom Maria Setsaas i Danske Bank til Adresseavisen.

LES OGSÅ: Tre grunner til at Norges Bank kutter renta til historisk lavt nivå

LES OGSÅ: Lånekundene taper tusener på at bankene somler

Kan tape tusenvis

Regnestykket er enkelt: Renta du får på sparepengene dine i Danske Bank er per i dag på 1,3 prosent - og det er før et nytt rentekutt er iverksatt. Samtidig skatter du av renteinntektene dine. Kapitalskatten er på 27 prosent. Legg i tillegg til at inflasjonen, altså prisstigningen i Norge, ligger på rundt 2,5 prosent, og resultatet er nedslående: Dine sparepenger forvitrer.

- Det vil i praksis si at du får en negativ avkastning på 1,55 prosent, sier Setsaas.

LES OGSÅ: - Redd for at rentekutt er en feilvurdering

I kroner og øre ser regnestykket slik ut: Med 100 000 kroner på sparekonto og en rente på 1,3 prosent, vil formuen din øke med 1300 kroner i løpet av et år. Av denne avkastningen skatter du 27 prosent, noe som tilsvarer 351 kroner. Prisstigningen i løpet av året er 2500 kroner. Da har sparepengene dine på 100 000 kroner i realiteten falt i verdi med 1551 kroner, ned til 98 449 kroner.

Enda verre blir det naturligvis om du har større summer i banken: En formue på 300 000 kroner vil tape seg i verdi med 4653 kroner.

- Gammel vane

- Folk må tenke på kjøpekraften sin, altså hva de sitter igjen med etter skatt og prisstigning. Nordmenn er flinke til å spare. Tall for 2014 viser at spareraten, altså hvor mye av inntekten som settes av til sparing, er på 8,5 prosent. Men jeg er usikker på om vi sparer riktig. Det er en gammel vane å sette pengene i banken, sier Setsaas.

Hun anbefaler først og fremst sine kunder til å sette opp en spareplan: Hva skal man bruke sparepengene til? Sparer man kortsiktig eller langsiktig?

- Dersom du sparer kortsiktig, og for eksempel har en tidshorisont på ett til to år, anbefaler vi å ha pengene på en konto i banken. Men dersom man sparer langsiktig - for eksempel for å hjelpe barna med egenkapital til bolig, realisere en hyttedrøm eller sikre pensjonisttilværelsen - er det lurt å se på andre måter å spare på, sier Setsaas.

For langsiktig sparing anbefaler hun kombinasjons- eller aksjefond.

KOMMENTAR: Norge ut i spagaten

Børsras i sommer

- Over tid har historien vist at du får mer avkastning dersom du har tålmodighet. Aksjer i det norske markedet har hatt en avkastning på 6,5 prosent fra 2000 til 2014. Den samme avkastningen for bankinnskudd og obligasjoner har vært 1,6 og 5,1, sier hun.

- I sommer raste børsene over hele verden. Er det ikke risikabelt å spare i aksjer nå?

- Dersom du går inn i aksjemarkedet bør du ha en langsiktig horisont for å redusere risikoen ved kortsiktige svingninger, sier hun.

- Det kan være vanskelig å vite hvilket fond man bør velge?

- Det er viktig å søke god rådgivning. Rådgiverne må stille spørsmål ved tidshorisonten din, og hvordan du stiller deg til risiko. For en som ikke har spart i fond før, kan det være en løsning med en månedlig spareavtale, hvor det spares et fast beløp hver måned. Med fond har man også pengene tilgjengelig to dager etter innløsning dersom man trenger det, sier Setsaas.

LES OGSÅ: Nå er den svenske krona dyrere enn den norske

Råd: Betale ned på lån

På generelt grunnlag anbefaler hun imidlertid alle å ha en bufferkonto med to månedslønner stående i banken. Pengene herfra kan brukes til uforutsette utgifter.

- En bufferkonto bør alle ha uansett, med penger tilgjengelig dersom bilen må på ekstra service eller bikkja sendes til veterinæren, sier Setsaas.

- Dersom man har sparepenger på bankkonto, men også boliglån: Hva bør man gjøre?

- Boliglånsrenta er veldig lav nå. Men jeg vil anbefale at man bruker pengene til å nedbetale på lånet sitt. Betaler man ned litt ekstra per måned, blir man bedre rustet for tider med høyere boliglånsrente. Og det vet vi jo: Boligrenta skal opp på sikt, sier hun, og legger til:

- Har du for eksempel et boliglån på to millioner kroner, og innbetaler 1500 kroner mer i måneden, vil du forkorte hele nedbetalingstiden med fire år. Dersom du bruker tiden godt, vil du fort få redusert gjelda.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå