Det er langt fra gratis å dra på hytta. En liten helgetur til hytta koster en norsk familie i gjennomsnitt over 3000 kroner.

- Det er nesten som å kjøpe en dyr bil og så la den stå i garasjen nesten hele året.

Slik beskriver forsker Eivind Farstad ved Transportøkonomisk institutt (TØI) nordmenns bruk av fritidsboliger. Instituttet kan nå presentere den mest omfattende undersøkelsen som noen gang er gjort av nordmenns hyttebesøk og pengebruk på fritidsboliger. Den avdekker at kostnadene - fordelt per overnatting - viser at hytteferie ikke er så billig som man kanskje skulle tro, skriver Aftenposten.no.

Totalt har TØI beregnet at nordmenn bruker over 21 milliarder kroner på å eie, vedlikeholde og pusse opp hyttene - samt forbruk knyttet til hvert enkelt besøk. Når landets hytter, i gjennomsnitt, bare er i bruk 40 netter i året - fordelt på 13 overnattingsturer - kan døgnprisen komme opp mot hotellpriser.

Funnet overrasker TØI.

- Hvis vi ser bort fra verdistigningen på hytta - som ikke er inkludert i regnestykket - så blir dette en dyr form for ferie, mener Eivind Farstad.

Store variasjoner

Men TØIs tall er gjennomsnittstall. Noen hytter er i bruk hver helg og nesten hele sommeren, andre står tomme mesteparten av året. Noen har kostet millioner, andre har gått i arv.

Samboerparet Kyrre Haugen (39) og Ann Mari Amundsgård (30), bosatt i Trondheim, tar to ganger i året turen fra hjembyen til Tjøme i Vestfold. Der har de en hytte som de disponerer sammen med Haugens foreldre og søster.

- Denne hytta er i bruk fra påske til midten av august. Jeg tror derfor kostnadene fordelt pr. overnatting blir en god del lavere enn TØIs gjennomsnittstall, forteller Kyrre Haugen - uten at han har regnet på det. Men likevel er det ingen gratis ferie, innrømmer paret.

- Det går med endel i bensin- og bompenger når vi må kjøre fra Trondheim. Men resten av forbruket under oppholdet er knyttet til ting vi hadde kjøpt hjemme uansett.

Og når Kyrre Haugen ser seg rundt på Tjøme, er det langt fra alle hytter som er i bruk like mye som deres. Det er minst 140 hytter med samme veiadresse - forrige helg så de ikke et menneske i noen av de andre hyttene. Men det brukes penger på hyttene.

- Det pågår vedlikeholdsarbeid på mange av dem, så det blir nok flere hyttefolk her de kommende helgene.

Skepsis til tallene

Den gjennomsnittlige hytteeieren er ikke lett å finne. Og blant entusiastiske hyttefolk er det liten interesse for gjennomsnittstall. TØIs tall blir derfor møtt med en viss skepsis i Norges Hytteforbund, som direkte eller indirekte organiserer rundt 10 prosent av landets hytteeiere.

Styreleder Halvor Stormoen hevder at det er flere overnattingsdøgn på norske hytter enn det undersøkelsen har beregnet. Stormoen viser til en undersøkelse gjort i Trysil, der det kom frem at hyttene hadde overnattingsgjester over 60 døgn i året - med gjennomsnittlig syv gjester.

- Jeg tror ikke beregningene fra TØI gir riktige tall. Det skyldes dårlig tallmateriale. Undersøkelser som er gjort i enkelte hytteområder, viser et helt annet og mer omfattende bruksmønster enn det TØI har lagt til grunn, sier Stormoen.

TØI-forsker Eivind Farstad svarer følgende på kritikken:

- Det kan godt hende at Trysil og andre pressområder har høyere overnattingstall. Men det er mange steder i landet, som i Troms og i Sogn og Fjordane, der bruken er betydelig mindre enn i de typiske hytteområdene. Vi ser at hyttebruken, og forbruket, varierer fra fylke til fylke.