Den prosentvise avkastningen var på - 2,2 prosent, og fondet var verdt 3561 milliarder kroner da kvartalet tok slutt 30. juni.
- En svakere utvikling enn ventet i verdensøkonomien tynget aksjemarkedene i andre kvartal. I tillegg økte usikkerheten rundt konsekvensene av den europeiske statsgjeldskrisen, sa fondets administrerende direktør Yngve Slyngstad da han presenterte tallene klokken 10 fredag formiddag.
Skatteinntekter fra olje- og gassektoren pøses daglig inn i fondet, som består av cirka 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner (rentepapirer), i tillegg til 0,3 prosent i eiendomsinvesteringer.
Facebook på trynet
Aksjedelen av fondet gikk ned med 4,6 prosent, mens rentepapirene bidro positivt med 1,5 prosent.
Facebook var blant de største nyinvesteringene Statens pensjonsfond utland (SPU, populært kalt Oljefondet) var med på. Det sosiale nettverket ble børsnotert 17. mai til 38 dollar pr stykk. Senere har kursen stort sett falt, og ligger nå på 21 dollar pr stykk.
Den britiske banken Barclays bidro imidlertid mest negativt, mens mobiloperatøren Vodafone bidro mest positivt.
Rømmer Sør-Europa
Fondet fortsetter, som tidligere varslet, å selge seg ut av statsobligasjoner utstedt av euroland med svært høy gjeld.
- Vi har fremdeles investeringer i spanske og italienske statsobligasjoner, sier Slyngstad.
Men fondet er nå omtrent helt ute av Irland og Portugal. Oljefondet ble i mars tvunget til å slette mye av sine investeringer i greske statsobligasjoner.
Kjøper på billigsalg
Noe av det mest unike med det norske Oljefondet, som er blant verdens største statlige investeringsfond, er at det har evigheten som horisont. Dagens handlingsregel tilsier at politikerne bare får bruke avkastningen av fondet, mens pengene som strømmer inn fra olje- og gassindustrien, skal bli værende i fondet for evig tid.
Når aksjekursene faller, betyr det mindre å rutte med for Regjeringen. Men samtidig betyr det at fondet kjøper nye aksjer og rentepapirer billig, sammenlignet med tidligere kurser.