-Se til Trondheim!

Regjeringen støtter for første gang Næringslivets idéfond ved NTNU. - Se til Trondheim! oppfordrer finansministeren og næringsministeren.

Saken oppdateres.

Ideen er enkel: Før studenter og forskere fra ulike fagfelt sammen med folk fra næringslivet. Målet er å få folk som tenker forskjellig til å tenke sammen.

En glimrende idé, mener finansminister Per-Kristian Foss (H) og næringsminister Børge Brende (H) som bevilger fire millioner til sentret i Perleporten på Gløshaugen:

- Vi trenger flere forum som dette, hvor næringsliv og forskningsmiljøene møtes. Vi ønsker større bevissthet på at det er mye å hente på å samarbeide, sier Brende.

- Dette river ned fordommene i næringslivet mot forskere og vice versa, mener finansminister Foss.

Petter Smart-jakt

Idéfondet ble stiftet i 1998 for å stimulere tverrfaglig forskning i nært samarbeid med næringslivet. 16 store bedrifter gikk inn med til sammen 58 millioner kroner i startkapital, som i hovedsak ble gitt som doktorgradsstipendier ved NTNU.

I prosjektets andre fase, som starter i år, endrer Idéfondet fokus:

- Nå skal vi støvsuge NTNU for Petter Smart'er og parre dem med eksisterende bedrifter. Nyskapning er ikke bare etablering av nye bedrifter, det er også ny virksomhet i eksisterende bedrifter, sier prosessleder Jon Lippe til Adresseavisen.

Han gleder seg stort over at regjeringen vil støtte fondet, som tidligere ble utelukkende finansiert av næringslivet selv:

- Uten støtten ville det vært mye tyngre å få bedriftsstøtte. Når nesten 50 prosent kommer fra staten er det mye lettere for bedriftene å engasjere seg i fondet, sier Lippe til Adresseavisen.

Budsjettet i 2005 er ni millioner kroner, hvorav fem millioner skal hentes fra det private næringsliv.

Om lag 25 bedrifter er invitert til å delta i fase to, hvor inngangsbilletten er 150 000 kroner i året. Fem -seks bedrifter skal allerede ha takket ja til tilbudet.

Raskere nyskapning

- Næringslivet må oppføre seg som førerhunder og ikke opportunister som bare melder seg når staten har bevilget penger.

Bedriftene må kommitere seg. Det trengs mer enn ord. De må også komme opp med penger, mener Rolf E. Rolfsen, leder av Idéfondets råd og til daglig ansatt i industribedriften Umoe AS.

Målet for Idéfondets andre fase er å bidra til raskere forskningsbasert innovasjon.

- Koblingen mellom akademiske miljø og næringslivet gjør veien kortere. Og på dette området har vi et forbedringspotensial i Norge, for å si det forsiktig, mener Brende.

I dag går det gjerne 10 til 20 år fra en idé unnfanges til den kommersialiseres i en bedrift. Idéfondet håper å redusere ventetiden til fem til ti år.

Tematisk spenner fondet bredt: fra maritime virksomheter via energiproduksjon til IKT.











 
 
På forsiden nå