Valla-søsken nådde makttoppen

Her går søskenparet Valla som styrer og har styrt to av landets viktigste maktbastioner, LO og Norges Bondelag. Gerd-Liv og Nils Valla vokste opp sammen på Oppigården i Hemnes kommune.

Saken oppdateres.

Det var egentlig lite som skulle tilsi at søskenparet fra Valla i Hemnes på Helgeland skulle krabbe til topps i to av landets mest innflytelsesrike interesseorganisasjoner. Riktignok ikke samtidig, men nært nok til at de har fulgt hverandres karriere. De to har også tre andre søsken som har klart seg utmerket i livet, men uten å bli rikskjendiser.

Nils Valla er bondehøvdingen fra 1980-tallet den gang søster Gerd-Liv var småbarnsmor og ikke hadde utmerket seg særlig utenom diverse studentaktiviteter på 1970-tallet. Gerd-Liv er som kjent inne i sin andre periode som LO-leder, og dermed fortsatt i høyeste grad med i det som skjer. Nils på sin side ser nå tingene mer med pensjonistens øyne selv om han er levende opptatt av samfunnet, og fortsatt har flere styreverv. Noen kårkall er han langt fra selv om sønnen Torgeir forlenget har overtatt melkebruket i Oppigården.

Vallabotn

Helgelandssommeren er varm og lummer når vi kjører sørover fjorden fra Mo i Rana og passerer grensen til Hemnes kommune som ligger midt mellom de to profilerte Helgelands-kommunene Rana og Vefsn med Mosjøen. Vi passerer de små tettstedene Finneidfjord og Bjerka før fjorden tar slutt og skiltet Vallabotn forteller at her har to sentrale samfunnstopper trått sine barnesko. For Gerd-Liv sin del er det også bokstavelig talt barnesko. Som så mange andre landsens ungdommer på 1960-tallet som ville ute å skaffe seg utdannelse, tok hybeltilværelsen til like etter konfirmasjonen. Riktignok ikke lenger enn til realskolen på Hemnesberget og deretter gymnas i Mo i Rana, men gården hjemme ble mest helge- og feriested.

Stor aldersforskjell

- Aldersforskjellen mellom oss var såpass stor, og vi reiste ut tidlig på hver vår kant slik at det ikke ble noen nær og langvarig kontakt i barneårene, forteller de to, mens vi nyter solskinn og jordbærsyltetøy i solveggen på Oppigården.

- Likevel er det her i Hemnes jeg føler meg mest hjemme. Æ ska heim, sier LO-lederen på sitt sedvanlige nordnorske dialekt når hun snakker om hjemkommunen.

Gården de vokste opp på, er en gammel slektsgård. Hemnes er en god jordbrukskommune som minner mer om Trøndelag enn om Nordland. Jordene er flate, og skogen diger. 100 mål dyrket mark var det da Nils tok over, og arealet var tredoblet innen organisasjonslivet tok ham helt og førte ham til Asker der han bodde i mange år. Det spesielle med Oppigården var at her var også bygdas posthus.

- Det brakte oss på mange måter nærmere den store verden enn andre ungdommer som vokste opp på gård. Her kunne vi smuglese alt fra Allers til Sovjetnytt, og posthuset var populært møtested for folk i bygda. Derfor ble vi fort vant med kontakt ut over den vi fikk på gården, forteller Gerd-Liv.

Noen organisasjonsarv fikk de likevel ikke med seg. Faren var riktignok medlem av Bondelaget, og moren aktivt med i den lokale sanitetsforeningen, men slik var det overalt på de aller fleste bygder her i landet for 40-50 år siden. Interessen for politikk og organisasjonsliv kom etter hvert, og hver på sin kant uten at de ifølge dem selv ble særlig inspirert eller påvirket av hverandre.

Idrettskarrieren

- Det eneste jeg med sikkerhet kan si at Nils har betydd for meg, er min korte friidrettskarriere, forteller Gerd-Liv. Selv drev hun det så langt som å sette nordnorsk rekord på 800 meter for damer med tiden 2,18,1 som i høyeste grad er en tid hun ikke trenger å skjemmes av. Idrettskarrieren var på topp da hun gikk gymnaset på Mo, men dabbet av etter at hun flyttet til Oslo og ble student. Da var det politikken som etter hvert helt rådde grunnen. Nils derimot drev det noe lengre med nordisk kalottmesterskap i 10-kamp og hederlige plasseringer i NM i 5-kamp som de beste prestasjonen. Den siste for øvrig i skarp konkurranse med en annen markert samfunnstopp, tidligere idrettspresident Hans B. Skaset fra Åfjord. Nils Valla er fortsatt en aktiv person, atletisk som en tikjemper, men av alle ting seiling som en av hovedinteressene.

- Og vi som trodde at bønder ikke driver med seiling? - Du vet, alle vi som bor langs kysten er knyttet til sjøen, og farfaren vår var som alle andre i dette distriktet med på Lofotfiske i alle år. Sånn sett har også vi røtter til sjølivet selv om vi er bønder. Når jeg har kjøpt meg en skikkelig havseiler, så skyldes nok det innflytelse fra den tiden jeg bodde i Asker. Da ble jeg skikkelig bitt av seilerbasillen.

LO-lederen på sin side er ikke noe sjømenneske selv om Sjømannsforbundet er en del av LO-familien. Derimot liker hun seg bedre på ski, og helst på fjellet. Nordmarka kan hun styre seg for, mens Nils ikke nok kan få fullrost løypenettet nær hovedstaden.

Samtalepartnere om aktuelle samfunnsspørsmål har de ikke vært. Nils har hatt mest nytte av sin forgjenger som bondelagsleder, Hans Haga, far til den ikke helt ukjente Sp-lederen Åshild Haga, mens Gerd-Liv har funnet sine samtalepartnere i Oslo-miljøet. Først gjennom studentpolitikken der hun var første kvinnelige leder i Norsk Studentunion, og senere som fagforeningsleder og politiker.

- Bønder og lønnstakere, LO og Norges Bondelag. Det lyder ikke direkte harmonisk. Tidligere var det mange bønder som la inn en ekstra aktiv arbeidsøkt 1. mai. Hvordan er forholdet i dag? Gerd-Liv: Forholdet er vel ikke det aller heteste. Vi har tradisjonelt hatt mest kontakt med Småbrukarlaget. I dag er vi nok mer på talefot i mange spørsmål enn før, og selv har jeg aldri opplevd at det er blitt brukt mot meg at jeg kommer fra et bondemiljø.

Nils: Jeg satt i regjeringens kontaktutvalg den gang Leif Haraldseth var LO-leder, og vi hadde et godt samarbeid. Jeg er grunnleggende positiv til LO, og LO ga oss en uforbeholden støtte i Tine-striden sist vinter. Vi må respektere at vi er to organisasjoner som har ulike interesser å ivareta. Motsetningene mellom bønder og arbeidere er nok mest historisk i dag.

- Og nå skal bønder og lønnstakere dele seng i regjering med SV som tredjepart. Kan det gå bra? Nils: Skal jeg være ærlig så virker en rødgrønn regjering noe fremmed for meg, og jeg har gått noen runder med meg selv for å bli helt fortrolig med tanken, og jeg har ikke diskutert regjeringsspørsmålet med Gerd-Liv.

Gerd-Liv: Vi er selvsagt for en rødgrønn regjering av mange årsaker. Flertallsregjering er viktig for landet, og vi får en ny politisk kurs som passer oss bedre.

Nils: Senterpartiet er et parti som alltid har ønsket innflytelse, men jeg er mer i tvil om SV.

Gerd-Liv: Det blir nok en større utfordring å få SV til å dra sammen med oss. De må lære seg å ta ansvar og innse at de ikke lenger er i opposisjon. Jeg er likevel sikker på at vi skal klare dette.

- Hva blir den største utfordringen? Gerd-Liv: Uten tvil næringspolitikken. Der kommer vi i LO til å være knallharde i våre krav til en ny regjering, og vi vil ikke godta noen slinger i valsen når det gjelder gasskraftverk og oljeleting i Barentshavet.

Nils er ikke uenig med LO-lederen i dette. Næringspolitikk og distriktsutbygging står også hans hjerte nær. Han var Sp-ordfører i Hemnes i en periode etter at han sluttet som direktør i Gjensidige, og sitter fortsatt med flere viktige styreverv.

De vil ikke inn på hvor de store politiske skillelinjer mellom dem går med unntak av det som følger av at Gerd-Liv er et viktig Ap-medlem, og Nils er Sp-medlem. I EU-saken har de så langt stått sammen.

- Jeg har hittil stemt nei, og derfor har vi vært enige så langt. Jeg har sagt at EU-spørsmålet må vurderes i lys av den nye situasjonen, men jeg føler meg overbevist om at det ikke blir aktuelt for Norge med medlemskap den neste fireårsperioden, sier Gerd-Liv Valla til Adresseavisen.

 
        
            (Foto: CHRISTER S. JOHNSEN)

  Foto: CHRISTER S. JOHNSEN

På forsiden nå