Vinnerfabrikken på NTNU

Norsk idrett satser millioner for å få et teknisk forsprang på konkurrentene.

Saken oppdateres.

På NTNU sitter forskerne som har utviklet og testet OL-deltagernes utstyr.

- Vi blir ikke rike av å jobbe med idrett.

Professor Lars Sætran understreker at de ikke har valgt et felt med ubegrensede ressurser, selv om Olympiatoppen satser millioner på deres forskning.

- Det ville vært mye mer lukrativt å jobbe med olje og gass, slår han fast.

- Det er ikke slik at vi får en andel av gullmedaljene, skyter professor Sveinung Løset inn. Ikke ville de hatt det heller. De unner utøverne alt de kan kjempe seg til.

Tester og utvikler

Dette er mennene som sportsgale nordmenn setter sin lit til under de olympiske leker, selv om de fleste nok ikke er klar over det. De to professorene ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har vært med på å teste eller utvikle det meste av utstyret som benyttes i Torino. Det dreier seg om dresser og ski, luftmotstand og friksjon. Alpinlandslaget har vært på Gløshaugen og testet hvilken sittestilling som er den mest effektive. Luftgjennomstrømmingen i hoppernes dresser blir testet. Hvilke materialer bør brukes i en kondomdress? Svarene finnes i vindtunnelen på NTNU.

Ny sprintdress

Mest blest har det blitt rundt langrennsløpernes nye sprintdress. En kombinasjon av ulike stoffer som er satt sammen på en spesiell måte skal gi Hetland og de andre sprinterne det lille ekstra.

- For å sette det på spissen: Det er vi som har laget den dressen, sier Sætran. Riktignok i samarbeid med Swix. Men det ferdige resultatet har blitt til etter 15 års forskning på NTNU.

Løset forteller at ideen kom fra skøyteløperne. Hans Trygve Kristiansen som trente Johann Olav Koss spurte for mange år siden forskerne om forskjellige skøytetrikoter ga ulik luftmotstand. Svaret var ja, og arbeidet har utviklet seg derfra. Den nye drakten er best egnet for skøyting, og Løset føler seg sikker på at utøverne vil bruke den i den individuelle konkurransen.

Hever kompetansen

Innsatsen gir ikke bare medaljer, den gir også fordeler for norske bedrifter.

- Dette dreier seg om to ting: Før det første om innovasjon og nyutvikling, men like mye om å heve kompetansen i eksisterende norsk industri, sier Løset. Det gjør at også Norsk forskningsråd har bidratt med midler.

- Vi ønsker å opprettholde norske arbeidsplasser. Jeg tror neppe skiforbundet ville valgt Swix som samarbeidspartner hvis draktene deres var dårlige, sier han.

De samarbeider både med forskjellige produsenter og med norsk idrett gjennom Olympiatoppen.

Nei til svenskene

Forskningen kan videreutvikles i samarbeid med utstyrsprodusenter. Men kommer det henvendelser fra tyskere eller finner vil svaret sannsynligvis være negativt, forteller de.

Svenskenes landslagstrener Inge Bråten spurte i april i fjor om NTNU-forskerne ville samarbeide med deres utstyrsprodusent. Svaret ble nei.

- Hvis du får midler fra Olympiatoppen til å bygge opp norsk industri og idrett kan du ikke hoppe over til svenskene. Det ville vært moralsk uforsvarlig, sier Løset. Det var derfor enkelt for dem å avslå forespørselen fra Sverige.

- Vi gjør dette for å hjelpe norsk idrett, sier Sætran.

 
        
            (Foto: Foto: TERJE VISNES)

  Foto: Foto: TERJE VISNES

 
        
            (Foto: Foto: Steinar Fugelsøy)

  Foto: Foto: Steinar Fugelsøy

 
        
            (Foto: Simen Sætre)

  Foto: Simen Sætre

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå