– Det er ikke noe jeg har gledet meg til, sier Salmar-arving Gustav Magnar Witzøe om offentliggjøringen.

Etter fylte 20 er han ikke lenger landets rikeste tenåring. Men aksjene i Salmar og flere andre sjømatselskaper gjør at han trolig ligger på topp både på inntekts- og formueslisten i Trøndelag. Han er også yngstemann av landets 33 milliardærer.

Se vårt interaktive skattekart over Midt-Norge her.

Witzøe hadde i fjor en skattbar formue på nær 2,5 milliarder kroner og 61,6 millioner i inntekt, men sier han i realiteten lever et liv som 20-åringer flest. I august flyttet han til Trondheim for å ta opp fag fra videregående, etter å ha jobbet i ett år som røkter på et av Salmars anlegg utenfor Frøya.

– Jeg har hatt et kjempeår, og lært mye både om laks og om næringen. Jeg rakk å være med på alt av operasjoner, både utslakting og utsett av ny fisk, sier han.

Adresseavisen møter ham i lokalene til investeringsselskapet Kverva på Brattørkaia i Trondheim, sammen med selskapets daglige leder, Helge Moen. Det er ganske uvanlig at personer på formuestoppen selv stiller opp for å fortelle om ligningstallene, men Witzøe sier at folk lett får et feil inntrykk når de leser skattelistene.

– Det er jo ikke sånn at jeg har så mye penger på bok, selv om folk kan komme til å tro det, sier han.

Overførte aksjer

Formuen skyldes at Gustav Magnar Witzøe eier 99 prosent av familieselskapet Kvarv AS, som er morselskapet til Kverva. Kverva eier igjen 53,4 prosent av Salmar, et børsnotert konsern som er verdens fjerde største oppdretter av atlantisk laks. I tillegg har Kverva store eierandeler i seks andre sjømatselskaper, og finansielle investeringer i oppdrettsaksjer og andre verdipapirer.

At formuen gikk ned noen hundre tusen i fjor, skyldes hovedsakelig at Salmar-aksjen falt sammen med lakseprisene året før. I år har prisene vært rekordhøye, og siden januar i fjor har verdien på Salmar økt fra tre til 8,3 milliarder kroner.

Den som reelt kontrollerer familiens verdier er imidlertid Gustav Magnars far, Gustav Witzøe, som etablerte Salmar på restene av et konkursbo i 1991. Faren eier fire av fem stemmeberettigede a-aksjer i Kvarv, men overførte alle b-aksjene til sønnen i 2011.

- Kun til formuesskatt

– Hvis du ser på disponeringene til Gustav og Gustav Magnar, så har de valgt å legge verdiene sine i Kverva, sier Moen som sammen med et team på seks tar hånd om investeringene.

– Oppover i systemet er det, i denne sammenhengen, små verdier. Utfordringen er den stadig tilbakevendende formuesskatten. Gustav Magnar hadde en inntekt på over 60 millioner i 2012, og den går utelukkende til å betale formuesskatt, sier Moen, som mener denne skatten bidrar til å begrense potensialet i oppdrettsnæringen.

– I løpet av et 30 år vil oppdrett være den nye oljenæringen i Norge. Det kan høres voldsomt ut, men er ikke det, sier Moen og henviser til en Sintef-rapport fra i fjor som spådde en seksdobling av oppdrettsnæringen innen 2050.

– Men det kommer ikke av seg selv, og det må store investeringer til fremover. Vi er beredt til å gjøre den jobben, men trenger hjelp fra dem som legger rammebetingelsene. Nå må vi ta ut store utbytter for å betale formuesskatt, og det sliter jeg med å forstå, sier Moen, som kan bli imøtekommet av den ferske Høyre-Frp-regjeringen som har varslet en nedtrapping av formuesskatten.

- Veien er ikke bestemt

Gustav Magnar Witzøe har tidligere hatt sommerjobb i Kverva, og han er observatør på styremøtene i investeringsselskapet. Nylig deltok han også på kronprins Haakons nettverkssamling Sikt 2013 i Trondheim.

Men foreløpig vet han ikke om han etter hvert vil bli aktiv i styringen av selskapene han eier.

– Hvis det oppleves naturlig, kan det bli slik. Men jeg føler ikke det er en vei som er bestemt for meg allerede. Jeg må i så fall bygge den nødvendige kompetansen. Jeg kan ikke bare komme inn og si «hei, jeg skal ta over», sier Witzøe.