Vi må alle gi avkall på litt

Klimagassutslippene fra i dag vil påvirke våre etterkommere i minst 1000 år fremover.

Hver og en må redusere bilbruken, fly mindre og forbruke mindre. Og vi må bytte ut fossilt brennstoff med fornybar energi, sier professor Anders Hammer Strømman. 

Saken oppdateres.

– Om 1000 år er mellom 15 og 40 prosent av CO2-en vi slipper ut i dag fremdeles igjen i lufta, sier professor Anders Hammer Strømman til gemini.no

– Vi snakker om virkninger for 30 generasjoner fremover. Dette er noe folk må ta til seg nå.

Det stopper ikke med 30 generasjoner heller. Virkningene av våre handlinger i dag vil henge igjen lenger enn det. Innholdet av klimagasser i atmosfæren økte sterkere det siste tiåret enn noen gang tidligere. Det er på tide å våkne, mener klimaforskeren.

Hammer Strømman er medforfatter på rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som legges frem 13. april. Her tar forskerne for seg flere mulige løsninger på klimaendringene. Til daglig jobber Hammer Strømman ved Institutt for energi- og prosessteknikk, Program for industriell økologi ved NTNU.

– Forbilder for Kina og India

– Det finnes ingen gratis lunsj her heller. Ingen kommer til å løse disse problemene for oss. Det nytter ikke å lene seg tilbake og la politikerne ta seg av det. Vi må alle gi avkall på litt.

Det betyr i praksis at vi må fly mindre. Reise mindre. Kjøpe mindre. Du og jeg. Ikke bare alle andre.

– Vi i Vesten er forbilder for folk i India og Kina. De vil ha det samme som oss. Det betyr at vi må endre livsstil, mener han.

Folk i Vesten har nytt godt av en velstandsøkning som i stor grad har vært drevet av et stort forbruk av fossile brennstoffer.

– Vi har ikke greid å snu utviklingen i riktig retning, slår han fast.

De siste årene har utslippene av klimagasser til atmosfæren økt med rundt to prosent i året. De må isteden ned med tre til seks prosent i året om vi skal ha noen som helst sjanse til å unngå at kloden varmes opp med mer enn to grader i forhold til førindustriell tid før 2100.

– Vi ser allerede at dette blir svært vanskelig, sier Hammer Strømman.

Unger som fødes i dag, har en god sjanse til å oppleve år 2100. Det er altså ikke lenger unna. Konsekvensene av den globale oppvarmingen kan bli lavere matproduksjon, forsuring av havet, tap av artsmangfold, verre værforhold og dårligere tilgang på ferskvann.

Bioenergi og karbonfangst

I skrivende stund kan vi ikke sitere direkte fra rapporten, og Hammer Strømman kan i sin rolle heller ikke ta stilling til hvilke enkelttiltak han foretrekker, men tilgjengelig litteratur viser tydelig at forskerne mener flere tiltak må til for å redusere den globale oppvarmingen.

– Alle de overordnede løsningsscenariene tar bioenergi og karbonfangst og -lagring med i beregningene, sier Hammer Strømman.

Det betyr altså ikke at forskerne er rørende enige om detaljer og fremgangsmåter. Det betyr at disse to faktorene er med i alle løsningene som forskerne er kommet frem til.

Men skal bioenergi bli vanligere, må det finnes løsninger der dyrking av biobrensel ikke kommer i unødig konflikt med matproduksjon eller biologisk mangfold. Kampen om arealene må løses. Dette krever politiske løsninger.

Samtidig: Skal karbonfangst og -lagring bli vanlig, må det bli lønnsomt å gjøre det. Dette er også opp til politikerne.

– Det er dessverre ingen god bedriftsøkonomisk investering å rense og lagre i dag, sier Hammer Strømman.

Ennå er det for billig å forurense. Om forskernes løsninger skal ha noen sjanse til å få gjennomslag, må det blir dyrere å forurense enn å la være. Og det må skje nå.

Må kutte fossile brennstoffer

Det nytter ikke å tro at det blir bedre bare vi begynner å bruke mer fornybar energi heller.

– Å satse på fornybar energi er ikke nok. Forbruket av fossile brennstoffer må ned, konkluderer Hammer Strømman.

Det hjelper altså fint lite å bygge ut vind- og vannkraft om vi ikke samtidig kutter ut fossile brennstoffer.

Det er i så fall lett å gjette seg til at dette er dårlige nyheter for petroleumsnasjonen Norge. Med mindre vi tar pengene vi har samlet oss og begynner å investere i fornybare energiformer isteden.

Men dette kan ikke Hammer Strømman ta stilling nå. Han har likevel ett klart budskap:

– Jo lenger vi venter, dess dyrere blir det, advarer han.

Fortsetter vi som nå, vil det bare bli verre når vi skal prøve å rette på skaden. Da snakker vi om å fjerne CO2 fra lufta og teknologiske løsninger som til dels ennå ikke finnes.

– Men om vi gjør noe nå, trenger det ikke å bli så dyrt.

Les flere saker på gemini.no

Anders Hammer Strømman. 

Anders Hammer Strømman. 

På forsiden nå