Da vil kullproduksjonen blir redusert og kanskje utkonkurrert – og da går CO2-utslippene i verden kraftig ned.
- Det vil være bra for jordas totale utslipp av CO2-ekvivalenter, mener produksjonsdirektør Siri Espedal Kindem, som har ansvaret for Åsgard-feltet. Statoil ønsker å se at CO2-prising blir et globalt virkemiddel for reduksjon av CO2-utslipp.
- Foruten at det da kan det bli lønnsomt å erstatte kull med gass, vi vil kunne få enda flere tiltak for energieffektivisering og andre lavkarbon teknologier kan utvikles. Dette vil kunne gi en energimiks som vil kunne være bærekraftig og innenfor 2 graders målet, sier Kindem, som kom til Statoil i Stjørdal i høst fra jobben som ansvarlig for Statoils satsing på fornybar energi. Nå leder hun arbeidet på Åsgard-feltet, aktøren som med sitt utslipp av en million tonn CO2 har desidert størst klimagassutslipp i Midt-Norge.
Slik kan du gjøre din bolig mer energieffektiv
SE DENNE: Se videoen med klimaskeptiker Erik Haugane
- Vi betaler en høy pris
- Vi vil øke fornybar-satsingen i årene som kommer. Fornybar vil vokse, men vi må innse at dette vil utgjøre bare en begrenset del av det totale energibehovet i verden. Det er derfor viktig at ikkefornybare energikilder produseres med minst mulig CO2-utslipp, sier Kindem.
I dag produserer Statoil olje og gass med CO2 utslipp som er ca. halvparten av snittet i bransjen internasjonalt (ca. 9kg/Sm3 vs. 17kg/Sm3).
- Norge har også en høy pris på utslipp av CO2 offshore på 420 NOK pr tonn, og med et utslipp på omtrent én mill tonn i året betaler Åsgard en betydelig avgift for utslippene til myndighetene. Vi kjøper i tillegg kvoter som er en del av det europeiske kvotesystemet. Noe av inntektene ved dette går til prosjekter som skal bidra til å begrense utslippene av klimagasser i utviklingsland, sier Kindem.
Statoil støtter opprop
Åtte av oljeverdenens mektigste menn undertegnet nylig et opprop foran klimatoppmøtet i Paris, som starter 30. november. De ønsker en effektiv klimaavtale – og en som styrker gass-sektoren og kveler kullproduksjonen. Statoils toppsjef var en av de åtte som stiller seg bak oppropet, som de mener vil medføre at verden når togradersambisjonen gjennom forpliktende samarbeid. Blant tiltakene er samarbeid om karbonfangst og lagring.
- Statoil ønsker å være en del av løsningene. Vi anerkjenner at vi har menneskeskapte klimaendringer, og ser på dette som en mulighet for Statoil. Mye tyder på at forbruket av energi skal opp mellom 30 til 50 prosent fram til 2040, og da må energien være mindre co2-intensiv, sier Kindem. Hun understreker at gass er et renere alternativ enn kull, siden CO2-utslippet fra gass er halvparten av utslippet fra kull.
- Vi har den mest karboneffektive sokkelen i verden. Men vi jobber fortsatt aktivt for å redusere utslippene videre. Det gjøres i hovedsak gjennom den daglige driften. Det kan også være økonomisk gunstig å redusere CO2-utslippene, og vi leter hele tiden etter flere CO2-reduserende tiltak. Hver dag jager vi etter de små grepene som kan redusere klimagassutslippene, sier Kindem.
- Treg utvikling
Statoil jobber også med fangst og lagring av CO2.
- Generelt er fangst og lagring noe vi har stor tro på, men utviklingen går tregt. Vi ser ikke den utviklingen som vi hadde ønsket innenfor fangst og lagrin, medgir Kindem.
- Hvor lenge kan Norge fortsette sin fossile energiproduksjon?
- I mange tiår framover. Vi mener det fortsatt vil være rom for en betydelig fossil energiproduksjon i Norge også innenfor den energimiksen som må til for å nå togradersmålet definert av FN, sier Kindem.