Ti arbeidsdager med ringing, mange artige samtaler, mangeeposter med returnerte spørreskjema, diskusjoner, skriving og publisering hardet vært, og nå er vi ferdige.

Ukeadressa 23. februar 2013 er fylt til randen av drømmer ogvirkelighet om vel 60 unge kvinner og menn. Det de har felles, er at de gikk påvideregående skole i Midt-Norge i 2003, og at de delte fremtidsdrømmene sinemed Adresseavisens lesere.

En stor utfordring var det å oppspore alle de 101 ungdommenefra ti år tilbake. Vi fant frem til 90. Men folk hadde mye å gjøre. De var påtjenestereise og ba oss vente, eller de var på vei mellom A og B og skulle takontakt senere. Eller kanskje det var flere enn de fem som sa nei til oss, somtenkte nei takk! inni seg.

Latter og humør

Med skjeve smil, mye latter og kanskje en smule gremmelsehar de 60 unge menneskene sett igjen drømmene sine fra ti år tilbake. Urealistiske,og resultat av ungdommelig overmot, tenkte noen, åpenbart. Men når skal man fåvære overmodig om ikke i ungdommen?

Andre lo og sa forbløffet at dette gikk da akkurat sånn somjeg drømte om – eller enda bedre. Noen ganske få dro til og sa at huff, nei,dette var langt fra drømmen min.

Mange hyggelige samtaler! Takk til alle der ute iMidt-Norge, resten av Norge og i utlandet som var med!

Hva nå?

Livet ruller videre. De 101 er i starten av voksenlivet ogskal fortsette å finne hverandre, bygge hus, oppdra barn, få utferdstrang og taet år i London eller på en sydhavsøy. Vi håper de finner ut av det, holdersammen, og at barna deres får trønderdialekt!

Nye drømmer

Hvor vi er om ti år, vet ingen. Strømmer oljen like lystigopp av Nordsjøen? Tar vi like mye gull i skiløypa? Hvordan går det med barnasom har kommet til verden de siste ti og tyve år? Hvor mange barn har de 101ungdommene fra 2003 fått da, og hvordan ser fremtiden deres ut? Det er ikke sålett å tenke på dette i bråket fra tv-en under lørdagspizzaen, i peset på turenei lysløypa og gjennom hamringen fra oppussingen av kjøkkenet.

Hva med oss? Lager vi avis, eller mobilt innhold?

Går min egen drøm i oppfyllelse? I de anslagsvis 25 årenejeg har til et aktivt pensjonistliv – kan jeg bli turbussjåfør og guide folk uti Vadehavet ved Ribe, på dikene i Friesland og på de historieladede strendenelangs Frankrikes atlanterhavskyst? Noen som vil bli med på turen? Helst noensom kan hjelpe meg å skifte dekk hvis bussen punkterer!