- Vi bruker 50 milliarder i året på å subsidiere boliger i Norge. Det gjør at det å eie bolig blir alt for gunstig i forhold til å leie og bidrar til den eksplosive veksten i boligprisene. Dette gjør det igjen vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Ordningen er gunstig for meg som eier bolig, men ikke for ungdom som skal inn på boligmarkedet, sier boligpolitisk talsmann for SV, Aksel Hagen.

Rentefradraget for boliglån virker på den måten at alle som betaler renter på et boliglån får 28 prosent av renteutgiftene trukket fra på skatten.

Om du har et lån på to millioner kroner, vil du med en boligrente på fire prosent betale rundt 80 000 kroner i renter i løpet av ett år. Dette gir med dagens regler et skattefradrag på 22 400 kroner.

Sosiale skiller

SV har ikke programfestet at de vil fjerne rentefradraget, eller minske det. Hagen mener  imidlertid han representerer partiets syn. Han understreker at han ikke vil fjerne fradraget over natten.

- Det hadde vært veldig urettferdig, spesielt for dem som har kjøpt bolig ganske nylig, og baserer sin økonomi på dette. Men vi må ta debatten, og jeg tror det er mest fornuftig å redusere fradraget veldig gradvis og over tid.

- For dette er et system som er med på å skape sosiale skiller. De som bor utenfor byområdene får ikke den samme stigningen i boligverdi. Subsidieringen er også med på øke forskjellene gjennom arv, ved at verdien vi sitter igjen med ved livets slutt i så stor grad er knyttet opp mot boligen.

- Uheldig for samfunnet

Hagen ser flere uheldige virkninger av rentefradraget for boliglån.

- Dette driver prisveksten oppover og de unge er ikke tjent med disse mekanismene. Vi får noen veldige vinnere, men vi får også noen tapere i systemet vårt.

SVs boligpolitiske talsmann vil bort fra ordningen som gjør det er så gunstig å eie bolig fremfor å leie, og heller bygge opp et bedre leiemarked.

- Det er et tankekors at vi mangler en profesjonell utleiesektor i Norge. Men jeg tror vi ser en trend i at folk ikke lenger drømmer om eneboligen i like stor grad som før. Mange etterspør heller sentrumsnære leiligheter, og de vil være på leiemarkedet i større deler av livet. Vi må heller legge til rette for en slik utvikling.

Uenig med regjeringspartnerne

- Enkelte sier at det at så mange som mulig eier bolig har vært en av de mest sosialt utjevnende faktorene i etterkrigstiden?

- Det er en gammel sosial retorikk som jeg synes er fin. Den var veldig god for 20-30 år siden, men samfunnet har forandret seg. Vi må se på hvordan det er nå, hvordan det utvikler seg og da må vi tenke annerledes, sier Hagen.

- Erna Solberg uttaler at rentefradraget er en av de mest generasjonsutjevnende ordningene vi har i Norge, og vil beholde den. Er du ikke enig i det?

- Jeg mener det stikk motsatte. I stedet for å skape en utjevning mellom generasjonene, fører rentefradraget til det stikk motsatte, ved at det tvert imot blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet og at de som allerede eier en bolig blir subsidiert, sier Hagen.

- Det er ingen andre partier som sier dette, er det fordi det er en upopulær politikk å fremme?

- Jeg tror ikke det er så upopulært hvis man gjør det på riktig måte, og jeg tror flere og flere unge ser denne problematikken i dag. Blant andre har Unge Venstre gått inn for å redusere rentefradraget, sier Hagen.

Vil beholde egenkapitalkravet

Frp er blant partiene som heller vil fjerne kravet til egenkapital for boligkjøpere for å gjøre det lettere å komme inn i markedet. Det er ikke en god idé, ifølge Hagen.

- Vi ser det er en veldig trøkk i diskusjonen om at ungdommen blir avkrevd en 15-prosentandel i egenkapital når de skal kjøpe bolig. Men det å ha en egenkapital når man kjøper egen bolig, tror jeg er ganske lurt.

- Men at rentefradraget skaper en uheldig samfunnsutvikling med overinvestering i bolig er det et unisont fagøkonommiljø som sier, og da bør vi høre på dem, legger Hagen til.