Hofte til besvær

Følg Ragnhilds reise til operasjonsstua.

Oppdraget

St. Olavs Hospital er nå helt ferdig. Hvordan har det blitt?

Som en pliktoppfyllende elev møter Ragnhild Sandrød (66) opp i god tid på Pasientskolen ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Det er ei uke igjen til hun skal på operasjonsbordet for å skifte ut ei smertefull hofte. 66-åringen med hoftetrøbbel ankommer sykehuset på sykkel.

Dette mener folk om St. Olavs Hospital

min kone og jeg fikk den aller beste behandling ved hjertepoliklinisk avd. i 2011,da jeg fikk det 3.hjerteinfarktet,ble liggende der i 17 døgn før operasjon.min kone fikk seng på mitt rom,og alt føltes trygt å greit.hjertelig takk til alle på avdelinga:)

Nils Sæther

- Det er vondere å gå, sier Ragnhild.

For et par år siden fikk hun akutte smerter i hofta under en fjelltur. Siden den gang har smertene blitt verre og verre, og fjellturene sjeldnere og kortere. Ved hjelp av smertestillende tabletter har hun klart å gjennomføre sine daglige gjøremål, men i vår ble det så ille at hun oppsøkte lege.

Hun ble først henvist videre til fysioterapeut, men hofta ble bare verre med treningen.

Etter flere besøk hos legen ble hun til slutt henvist til ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Og MR-resultatene var tydelige.

- Jeg fikk hakeslipp da jeg fikk brev om at jeg skulle hofteopereres. Jeg trodde at man måtte være mye sykere og mer handikappet for å bli operert. Men nå tenker jeg at jeg er heldig som ble tatt inn så fort.

Vi har noen problemer med å få videoene til å virke på mobiltelefon og nettbrett, men jobber for å løse dette så raskt som mulig.

Ragnhilds forventninger til operasjonen

Se selve hofte-operasjonen lenger ned i artikkelen.

På Pasientskolen får Ragnhild vite alt det hun trenger å vite før selve operasjonsdagen. Her mottar hun informasjon fra sykepleier, anestesilege, fysioterapeut og kirurg. På denne måten blir hun godt forberedt på hele forløpet, både før, under og etter operasjon.

Her får Ragnhild opplæring i hvordan man går med krykker i trapper.

Her får Ragnhild opplæring i hvordan man går med krykker i trapper.

Samtidig får Ragnhild et lynkurs i «krykke-gåing». Mest sannsynlig er hun på beina igjen få timer etter operasjonen, men hun må belage seg på å gå med krykker en periode.

Pasientskolen er en del av Fast-track-systemet som alle hofte- og knepasienter går gjennom.

Metoden er kopiert fra danske klinikker og tilpasset norske forhold. St. Olavs Hospital tok i bruk Fast-track i 2010, som det første norske sykehuset.

Omleggingen ved ortopedisk avdeling har vist seg å være en stor suksess, og Fast-track blir nå også brukt ved øye- nese- hals-avdelingen på sykehuset. Representanter fra andre sykehus i både inn- og utland kommer også jevnling på besøk for å se hvordan metoden brukes.

Om Fast-track

Et konsept for organisering og gjennomføring av kirurgisk behandling som har som målsetning at pasienten raskest mulig skal oppnå normal eller optimal funksjonstilstand. I konseptet må en ha fokus på alle elementer som har betydning for å oppnå dette målet – preoperativ informasjon, stressreduksjon (kirurgisk), smertebehandling, mobilisering og ernæring. Konseptet innebærer innføring av kunnskapsbaserte rutiner i hele pasientforløpet; fra inngrepet blir besluttet til pasienten kommer hjem etter operasjonen.

Otto Husby er en ortoped-veteran med 30 år i yrket, og har vært med på utviklingen i faget.

- Den store forandringen er at vi har fått ned liggetiden fra to til tre uker til rundt to dager. Pasienten er mye bedre forberedt og informert om forløpet gjennom Fast-track-metoden. I tillegg har vi nye anestesimetoder, bedre smertelindring og pasientene er raskere ut av senga etter operasjon, sier Husby.

Overlege Otto Husby ved ortopedisk avdeling forteller om suksessen med Fast-track

Den syklende pasienten

På operasjonsdagen ankommer Ragnhild sykehuset klokken 06.45. Denne gangen også på sykkel.

Selv på operasjonsdagen sykler Ragnhild til sykehuset.

Selv på operasjonsdagen sykler Ragnhild til sykehuset.

- Å sykle var kjappeste måten å komme seg til sykehuset på, sier hun.

Hun har med seg et par krykker som hun skal bruke etter operasjonen. Krykkene sklir litt på gulvbelegget. Ektemannen får beskjed om å kjøpe ny gummi slik at de holder seg stødig. Krykkene får hun jo bruk for samme dag.

Ragnhild får utdelt et enerom i fjerde etasje på Bevegelsessenteret. Det er godt å ha et rom for seg selv, hvor ektemannen kan komme og gå når han vil. Slik har det ikke alltid vært.

I 2006 begynte det å bli mer vanlig med enerom på sykehuset, men pasientene risikerte å havne på flermannsrom fram til 2011.

I en stabel med esker utenfor operasjonsstua ligger hofteprotesene klare for dagens pasienter. Ragnhild er den første av fire som skal inn i operasjonsstue nummer åtte. Hun er sløvet av medisiner, og klar for å få på plass sin nye hofte, som forhåpentligvis vil vare lenge. I nasjonalt register for leggproteser er det vist at sannsynligheten for at pasienten fortsatt har en vellykket protese i behold etter ti år, har vært cirka 90 prosent.

Her kan du se hvordan en hofteprotese ser ut

Innsettingen av en totalprotese i hofteleddet innebærer at lårbeinshodet og hofteskålen erstattes med kunstige protesedeler.

Hofteproteser har gjennomgått stadige forbedringer. Bedre materialer og bedre design har ført til økt bevegelighet, forsterket stabilitet og nedsatt slitasje. Minimal invasiv kirurgisk teknikk begrenser bløtvevsskadene, forkorter sykehusoppholdet og rekonvalesenstiden.

Ny hofte på 1-2-3

Frokosten til Ragnhild består denne dagen av tabletter som skylles ned med litt vann. Hun har, som gode pasienter skal, møtt opp fastende, nydusjet og med nyvasket hår. Hoftepasienter må også tegne et synlig kryss på den aktuelle hoften som skal opereres før de ankommer sykehuset. Bare for å være helt på den sikre siden.

St. Olavs Hospital utfører 1000 hofte-operasjoner i året.

Sykepleieren som kommer inn på rommet hennes spør om hun har leppestift på. Det har hun ikke. Både bodylotion, neglelakk, sminke, parfyme og smykker må fjernes før operasjonen. Sykepleieren ser også etter sår og rifter på kroppen. Et lite kutt etter barberhøvelen på leggen, hadde ført til at operasjonen hadde blitt avlyst. Sår kan være inngangsport for bakterier, og det er viktig at pasientene ikke har infeksjon i kroppen når de opereres.

På grunn av barberingsforbudet de siste to ukene, er Ragnhild sårfri, og kan starte ferden to etasjer ned mot operasjonsstua på Bevegelsessenteret.

Første stopp - anestesilegen.

Spinalbedøvelse er en bedøvelsesform som innebærer at bedøvelsen sprøytes inn i ryggmargskanalen, og pasienten kjenner ingenting fra midjen og ned.

Det er ikke lenger vanlig å legge pasienter som skal operere inn et nytt kne eller hofte i full narkose. Det tar lengre tid for pasientene å komme seg, og pasienten føler seg oftere dårligere etter full narkose.

To kirurger må til for å skifte ut en hofte.

To kirurger må til for å skifte ut en hofte.

Ragnhild har bedt om å få noe å sove på under operasjonen. Tabletter holder henne søvnig og avslappet, men hun kommer til å være våken under hele operasjonen.

Vel inne på operasjonsstua tar kirurgene fram instrumentene sine. Operasjonen er i gang.

Bli med inn i operasjonssalen og se den slitte hoftekula som tas ut

Operasjonen tar litt over en time, uten noen form for komplikasjoner. Idet Ragnhild trilles inn på overvåkningen passerer hun teamet som skal inn i operasjonsrommet og vaske og klargjøre før neste operasjon. På ortopedisk avdeling går alt av seg selv.

Komplikasjoner

Infeksjon i hoften er den alvorligste komplikasjonen. Dette forekommer ved ca 1 prosent av operasjonene. I enkelte tilfeller kan det oppstå betennelse omkring hofteprotesen. Det skyldes som regel at bakterier fra andre steder i kroppen blir ført med blodet til hofteprotesen. Hvis du i fremtiden skal ha større inngrep hos tannlegen bør du ha antibiotika før behandlingen.

Andre komplikasjoner kan være blodpropp, nervepåvirkning, hoften kan gå ut av ledd, forskjell i benlengde og løsning av protesen. Risikoen for at noe av dette skjer er imidlertid liten.

Det gjør det for Ragnhild også. Innen to timer er hun oppe og tester ut sin nye hofte.

Når vi møter Ragnhild på rommet etter operasjonen har spinalbedøvelsen fortsatt ikke gått helt ut av kroppen, men hun er ved godt mot, og veldig fornøyd med behandlingen hun har fått.

- Jeg synes de er så flinke her. Jeg føler meg godt ivaretatt. Nå gleder jeg meg bare at jeg skal få gått på en helt smertefri fjelltur igjen, sier Ragnhild.

Fornøyde pasienter

Hennes inntrykk av staben og behandlingen ved ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital stemmer godt overens med det andre pasienter mener. Ifølge en undersøkelse gjort av Ortopedisk forskningssenter er de aller fleste pasientene fornøyde.

  • På spørsmålet "hvor tilfreds er du med forløpet i sin helhet"? Skårer pasientene i gjennomsnitt 9,4 på en skala fra 0-10.
  • 90 % av hoftepasientene og 85 % av knepasientene skårer "bra" eller "utmerket" på funksjonstester 1 år etter operasjonen.
  • Etter ett år svarer 95 % av hoftepasientene og 87 % av knepasientene at de ville gjennomført operasjonen på nytt, basert på erfaringene de nå har.

Kilde: St. Olavs Hospital

Hør hva Ragnhild tenker om operasjonen

Dette mener folk om St. Olavs Hospital

min kone og jeg fikk den aller beste behandling ved hjertepoliklinisk avd. i 2011,da jeg fikk det 3.hjerteinfarktet,ble liggende der i 17 døgn før operasjon.min kone fikk seng på mitt rom,og alt føltes trygt å greit.hjertelig takk til alle på avdelinga:)

Nils Sæther