- Det er altfor lett å komme til tinget og falle inn i tingets språkbruk. For eksempel at man bruker de samme ordene som tidligere representanter og fører et høyttravende språk av respekt for institusjonen, sier retoriker Jostein Sand Nilsen til Adresseavisen.
- Uten sammenheng
Jostein Sand Nilsen, mannen bak bloggen Retorikeren.no, har i samarbeid med Holderdeord.no analysert 251.665 taler på Stortinget fra 1998 til 2016, med en metode som kalles LIKS (Lesbarhetsindeks). LIKS er basert på gjennomsnittlig antall ord per setning og andelen lange ord (ord med flere enn seks bokstaver).
- Men en lav liks er heller ikke alltid bra. Da jeg gikk gjennom lesbarhetsindeksen til kongens og statsministerens nyttårstaler, ble jeg nesten fornærmet over å se hvor banale talene etter hvert ble.
- For 50 år siden var det setninger som kunne leses. I våre dager er det slagord etter slagord, ofte uten noen særlig sammenheng. Så selv om de nyeste er lettere, er de ikke så bra som retorikk, i alle fall når man leser dem, sier Nilsen.
Disse har vanskeligst og lettest språk
Øverst på lista over politikerne med vanskeligst språk finner vi Siri Bjerke og Tore Tønne, tidligere fra Arbeiderpartiet, Søren Fredrik Voie fra Høyre og Johan J. Jakobsen fra Senterpartiet. Sistnevnte var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag mellom 1973 og 2001.
Alle talene til de ovennevnte fikk en LIKS-score på 51, noe som betyr at teksten er vanskelig og at språket karakteriseres som offisielt. Blant andre trøndere på lista finner vi Ingvild Vaggen Malvik, tidligere politiker i Sosialistisk Venstreparti, som har fått en score på 49.
- Jeg er ikke overrasket, på bakgrunn av at mange av sakene jeg jobbet med var faglig kompliserte. Språk er viktig for meg, og jeg jobbet mye med å gjøre meg forstått. Språket bør være så enkelt som mulig, men samtidig presist.
På lista over de med lettest språk finner vi blant andre Unn Aarrestad fra Senterpartiet, Laila Marie Reiertsen fra Fremskrittspartiet og Oddbjørg Ausdal Starrfelt fra Arbeiderpartiet.
- Det er fordeler og ulemper både med høyttravende og enkelt språk, men altfor ofte fører usikkerhet til at spesielt nye representanter bruker et mer komplisert språk enn nødvendig. På samme måte som de aller fleste overpynter seg i sitt første bryllup, sier Nilsen.
(Den fullstendige lista over politikerne med vanskeligst og lettest språk finner du nederst i artikkelen).
Partiet med vanskeligst språk
Nilsen har også sammenlignet språket til hvert parti, men finner da ingen markante forskjeller. Derimot er det ett parti som skiller seg ut, og det er Miljøpartiet De Grønne, som i gjennomsnitt har en LIKS-score på 49. De ligger flere prosentpoeng over Kystpartiet, som har den laveste scoren på 40.
- Jeg er ikke overrasket. Dette skyldes nok både at mange av sakene partiet er engasjert i også er teknisk kompliserte, og at det jevnt over brukes et akademisk språk i MDG sin stortingsgruppe. Skal vi få fram alvoret i partiets kjernesaker og nå ut til flere, må dette endres, sier varaordfører og gruppeleder i MDG i Trondheim, Hilde Opoku til Adresseavisen.
Opoku understreker at formidling er det sterkeste redskapet politikere har.
- Hvordan man verbalt pakker inn en sak har alt å si for hvordan den oppfattes, tas imot og eventuelt omsettes i praksis, sier hun.
