Trondheim kommune vil ha eget super-asylmottak

I samarbeid med Nav, fylkeskommunen og Hero ønsker Trondheim kommune et integreringsmottak med inntil 100 beboere. Arkitekt: Sylvi Listhaug (Frp).

Forbereder mottak: Rådgiver i rådmannens fagstab, Reza Monajemi, venter på en avgjørelse fra Justisdepartementet. 

Saken oppdateres.

Beboerne skal ikke få et eget, nytt asylmottak, men de skal bo på asylmottaket til Hero på Sandmoen, som også har leiligheter spredt rundt i Trondheim.

Også Steinkjer er på listen over de ni kommunene som ønsker å åpne et slikt spesialasylmottak. Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har i første omgang bestemt at det skal opprettes fem.

I neste uke blir det klart hvilke fem kommuner det blir, opplyser Justisdepartementet.

Ønsker ny modell: Innvandrings og integrerings minister i Justis- og beredskapsdepartemente, Sylvi Listhaug (Frp). 

Egne «elitemottak»

Nesten 5000 personer som allerede har fått innvilget opphold, bor i dag likevel på asylmottak fordi de venter på å bli bosatt i en kommune. Det er blant annet denne gruppen Listhaug ønsker å nå med et bedre tilbud enn det de får i dag. Ideen om integreringsmottak ble lansert i en stortingsmelding fra mai i år.

- Trondheims modell går på at vi vil gi et heldagstilbud til noen av dem som bor på Heros asylmottak. I praksis betyr det å gjøre om noen av de ordinære asylmottaksplassene til integreringsmottaksplasser, sier Reza Monajemi i rådmannens fagstab.

Målet er blant annet at beboerne skal starte integreringsprosessen raskere – og at de raskere skal klare å bosette seg selv i privat leie i kommunen.

- Vi vil at minst 80 prosent av dem som får en slik integreringsplass, skal bosettes i Trondheim innen ett år etter påbegynt program, sier Monajemi.

Etter at beboerne bosettes, går de inn i kommunens ordinære integreringsprogram, som styres av Kvalifiseringssenteret for innvandrere (INN).

Side og side med andre

På Heros mottak på Sandmoen er det i dag plass til 325 beboere, og en del av beboerne har fått avslag på sine asylsøknader. Disse blir eventuelt boende side om side med dem som får plass i supertilbudet til kommunen.

- Er det ikke litt uheldig?

- Jo, det er absolutt en problemstilling som vi er kar over. Det vil sikkert oppleves rart for dem som bor der, når noen får et så mye bedre opplegg. Men dette er en prøveordning for å se hvordan det fungerer, sier Monajemi.

Deltakere i integreringsmottaket skal gjenspeile beboersammensettingen på det ordinære mottaket med ulik alder, sivilstand, familiesammensetting og helse-, utdannings- og yrkesbakgrunn.

- Vi ønsker en best mulig spredning, og det er absolutt ikke bare de som er lettest å integrere som blir valgt ut, sier Monajemi om den planlagte ordningen.

Positiv: Kommunalråd Jon Gunnes (V) er klar for å oppfylle Listhaugs mottaksdrømmer. 

Det var Jon Gunnes (V) som stilte spørsmål rundt denne saken i bystyret i mai, etter at integreringsmyndighetene hadde tatt kontakt med kommunen.

- Vi er i stand til å gjøre denne jobben på en god måte. Vi har et godt hjelpeapparat rundt, og slik jeg ser det, er vi best egnet i Midt-Norge til å få et slikt integreringsmottak, sier Gunnes.

Ordfører Rita Ottervik er enig i at modellen som Listhaug legger opp til, er god:

- De som skal bo hos oss, skal raskest mulig bli en del av bysamfunnet. Det er tanken, og dette har vi gode erfaringer med, sier Ottervik.

Steinkjer også med

Steinkjer-ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) er positiv til å starte et integreringsmottak også i deres kommune.

- Vi er utfordret på dette av myndighetene, og vi har allerede etablert et kommunalt asylmottak. Så dette er positivt. Vi synes opplegget fra regjeringen er spennende, og vil gjerne delta, sier Gram.

Positiv: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) i Steinkjer ser for seg et integreringsmottak i kommunen. 

Han sier Steinkjer jobber bra med integrering i dag, og har ligget høyt når det gjelder andel som går ut i jobb eller utdannelse etter at kvalifiseringsprogrammet er over.

- Så vi føler vi har et godt grunnlag, selv om vi selvsagt kan bli bedre, sier Gram.

Egentlig skulle de nye superasylmottakene åpnet allerede 1. oktober, men prosessen er blitt noe forsinket.

Integreringsmottak

Kilde: Integreringsmeldingen (Stortingsmelding 30 (2015–2016))

  • Integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil gi de asylsøkerne som skal få bli i Norge, en «flying start».
  • Ulike modeller skal testes ut, i første omgang skal fem mottak etableres.
  • Målet er raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse, og det vil bli stilt høye krav til motivasjon og egeninnsats for beboere.
  • Beboere og integreringsmottaket inngår en kontrakt med tydelige krav. Hvis kravene ikke oppfylles, kan beboeren flyttes.
  • Beboere får et fulltidsprogram tilpasset den enkeltes forutsetninger, i regi av mottaket, det offentlige tjenesteapparatet, frivilligheten og næringsliv.
  • Språkopplæring, norsktrening, kultur- og samfunnskunnskap skal stå sentralt. For beboere med arbeidstillatelse, skal lokale arbeidsgivere kobles inn.
  • De ulike modellene for integreringsmottak skal evalueres.
På forsiden nå