Landets fylkesmenn foreslo i fjor høst at i alt 200 kommuner burde tvangssammenslås – for å sikre at disse kan levere gode nok velferdstjenester i fremtiden.

Av fylkesmennenes «tvangskandidater» og kommuner som var høyaktuelle for tvang, var det 21 kommuner som er hjemkommuner til sentrale politikere – statsråder, stortingsrepresentanter – i partiene bak tvangsvedtakene: Høyre, Venstre og Frp.

20 av disse 21 slapp å bli tvangssammenslått.

Ap: – Skjermer sine egne hjemkommuner

Helga Pedersen, kommunalpolitisk talsperson i Ap, mener Høyre, Frp og Venstre har skjermet sine egne kommuner.

– Det oser reformpolitisk dobbeltmoral av dette. Det er åpenbart enklere å gå inn for tvangssammenslåinger hvis man ikke er berørt selv, sier hun.

– Det er påfallende at engasjementet for å bruke tvang er størst der det ikke synes å være aktuelt, ikke minst blant Høyre- og Frp-politikere bosatt i de største byene.

Aftenposten har snakket med politikertoppene fra 19 av de 20 aktuelle kommunene. 12 av dem nekter for at de aktivt har jobbet for å skjerme sine hjemkommuner. To av dem erkjenner å ha jobbet aktivt for at hjemkommunen skal slippe tvang. Fem av politikertoppene avviser ikke at de har jobbet for å skjerme sin hjemkommune.

Les hva de aktuelle politikerne svarer her (saken fortsetter under oversikten):

Spydeberg slapp ikke

Det eneste unntaket er Spydeberg i Østfold, stortingsrepresentant Ingjerd Schous (H) hjemkommune.

Samtidig er det tvil om Spydeberg kan betegnes som unntak. Kommunen fattet 1. desember et vedtak som Fylkesmannen og Kommunaldepartementet oppfattet som ja til sammenslåing. På nyåret oppsto det imidlertid tvil om fortolkning av vedtaket. Spydeberg ble derfor for sikkerhets skyld med på tvangslisten. Spydeberg er en inneklemt kommune mellom Askim og Hobøl som sa tydelig ja til sammenslåing.

Jobbet aktivt: Pål Farstad (V). Foto: Kristin Svorte

Han tar æren for Gjemnes

En politiker som har hatt en høy profil overfor egne velgere, er Venstres Pål Farstad fra Nordmøre.

14. desember i fjor presenterte Aftenposten en liste over hvilke kommuner som var kandidater til å bli tvangssammenslått. En av kandidatene var nordmørskommunen Gjemnes, som Fylkesmannen i Møre og Romsdal mente er «svært sårbar» og en av de mest aktuelle «tvangskandidatene» i fylket.

Siden da har Farstad kjempet på Stortinget for å få Gjemnes ut av tvangsdiskusjonen – og lyktes. Det får Aftenposten bekreftet fra stortingskilder som har vært tett på forhandlingene. Allerede 29. desember var han ute i lokalavisen Tidens Krav og garanterte at Gjemnes likevel ikke ville bli tvangssammenslått.

Pål Farstad har ingen problemer med å ta æren for å ha kjempet nordmørskommunen ut av listen over kommuner som skulle slås sammen med tvang.

– Det sprikte i alle retninger i folkeavstemningen. Det ville vært unaturlig at Gjemnes gikk inn i en ny kommune når befolkningen ikke vil det.

– Men fylkesmannen karakteriserer fagmiljøene som «svært sårbare», og Gjemnes var en av kommunene som absolutt burde slås sammen. Tar du ikke hensyn til det?

– Jeg mener det uansett er feil å tvinge Gjemnes inn i nye Molde når befolkningen ikke ønsker det.

– Hva tenker du om at alle «tvangskandidatene» som kunne knyttes til sentrale politikere i partiene bak reformen, slipper unna tvang?

– Jeg representerer Møre og Romsdal og forholder meg til det. Jeg er fornøyd med hvordan løsningen ble i mitt hjemfylke.

Røe Isaksen holdt valgløftet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gikk i valgkampen i 2013 ut i Porsgrunns Dagblad og garanterte at ingen av kommunene i Grenland vil bli tvangssammenslått.

– Jeg kan garantere at det ikke blir noen tvangssammenslåing i Grenland i første fireårsperiode, sa han.

Det var et valgløfte han holdt.

Røe Isaksen mener kritikken fra Helga Pedersen er feilslått. Han forsvarer uttalelsen i lokalavisen og sier han ikke aktivt har skjermet grenlandskommunene.

– Jeg har tvert imot vært en entusiastisk tilhenger av reformen. Jeg kunne si det så klart fordi det viktigste i reformen ikke er tvang, som bare brukes unntaksvis, sier han.

– Men jeg tror lokale Ap-politikere som har jobbet for en sammenslåing i Grenland, føler seg ganske maktesløse når Ap sentralt bryter sitt eget partiprogram og lover full reversering av alle endringer i neste periode.

Forsker: Påfallende

Historiker og forsker ved Rokkan-sentret, Yngve Flo, mener det er påfallende at så å si samtlige hjemkommuner av toppolitikerne til partiene bak reformen, slapp unna tvang.

– Legitimiteten til kommunereformen hadde nok økt hvis partiene bak reformen hadde ofret litt hjerteblod og skapt misnøye i egne partier også, sier Flo.

Høie: Kjempet for tvang

Helseminister Bent Høie (H) sier han overhodet ikke har jobbet for å skjerme Randaberg, som også slapp unna tvang, selv om den sto på Fylkesmannens liste over tvangskandidater.

– Jeg har tvert imot jobbet for det motsatte. Jeg mener det naturlige hadde vært at Randaberg ble slått sammen med Nye Stavanger kommune. Randaberg er Norges minste landkommune, og ligger nå inneklemt i en ny kommune som består av tre kommuner som frivillig slår seg sammen, sier Høie.

Også leder av helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos (Frp), har advart mot at hennes egen kommune – Lørenskog – blir tvangssammenslått, slik Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tilrådd. Det samme har Akershus-representanten Ib Thomsen (Frp) fra Nittedal gjort.

Frp-politikeren Morten Ørsal Johansen fra Vestre Toten i Oppland, mener følgende om at de skal ha skjermet sine kommuner:

– Det er et søkt argument. Jeg skjønner ikke helt at noen har giddet å se på det. Det overrasker meg faktisk, fordi det er så søkt.