Knut Arild Hareide har talt:

- Det er Solberg som sitter med ansvaret

- Jeg har tilgitt Sylvi Listhaug, men spørsmålet er om vi har tillit til henne som justisminister?

Video fra VGTV.

Saken oppdateres.

KrFs kan avgjøre spørsmålet om mistillit til justisministeren i løpet av de neste timene.

Før Hareide gikk inn i salen klokken 12, sa han at han hadde et tydelig råd å gi til landsstyret i dag. Han gjorde det klart at det er flere mulige utganger av denne saken. Under talen - som du kan se i videovinduet over - sa han:

- Problemet med Listhaug som justisminister stikker dypere enn den konkrete enkeltsaken, sa han.

Og la til:

- Det må være rom for tilgivelse for feiltrinn. Men er tilgivelse det samme som tillit? Jeg har tilgitt Sylvi Listhaug, men spørsmålet er om vi har tillit til henne som justisminister. Det skal vi diskutere i dag, sa Hareide.


Dette er Listhaug-saken

Den mye omtalte facebookposten fra Sylvi Listhaug. Hun har nå slettet den.   Foto: skjermdump

  • Fredag 9. mars postet justisminister Sylvi Listhaug et bilde på Facebook av maskerte soldater med teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
  • Hun reagerte på at Arbeiderpartiet med flere ikke støttet regjeringens forslag om å ta statsborgerskapet fra fremmedkrigere uten rettslig behandling først.
  • Senere slettet Listhaug facebookposten fordi hun manglet rettigheter til å bruke bildet.
  • Torsdag 15. mars ble hun presset av Stortinget til å unnskylde seg og måtte på talerstolen fire ganger før opposisjonen var fornøyd.
  • Fredag 16. mars mottok hun et blomsterhav etter facebookaksjon, blant annet på gruppa «Slå ring om Norge».
  • Tirsdag stemmer Stortinget over et mistillitsforslag mot Listhaug.

- Dobbeltkommunikasjon

Hareide sa at han i løpet av helgen har gitt staminister Erna Solberg en tydelig melding fra hele KrF om at det er statsministerens ansvar å ta grep for å unngå en mistillitssituasjon i Stortinget.

- Dersom statsministeren ikke ordner opp, og i tillegg selv velger å stille kabinettspørsmål, gjør hun det særs vanskelig for regjeringen og seg selv. Det er Solberg som sitter med ansvaret, sa han.

Han sa også:

- Erna Solberg har latt Frp drevet dobbeltkommunikasjon i fem år, nå må det bli slutt på det, sa Hareide.

Les hva Jon Gunnes, Guro Angell Gimse og Sivert Bjørnstad mener KrF bør gjøre

- Usaklig, spekulativt og feilaktig

Hareide avviste samtidig kritikerne:

- Det er noen som sier dette ikke er viktig, at det bare er en Facebook-post. Det vil jeg ta avstand fra. Høyreekstremismen er på fremmarsj i Norden. Det er nettopp i sosiale medier de henter sin næring. Dette er alvoret i saken. Det er justisministeren som har det øverste ansvaret for å bekjempe høyreekstremisme i Norge, sa Hareide.

Han gikk direkte inn på justisministerens Facebook-post:

- Det er et sterkt eksempel på å stille andres motiver i tvil. Derfor er dette er en så viktig sak for oss. Vi er opptatt av tonen i de politiske debattene. Derfor er vi opptatt av hvordan vi snakker om og med hverandre. Derfor er vi opptatt av hvilke ord som blir brukt. Derfor er grunnen til at vi er samlet her så alvorlig, sa Hareide.

Han kalte Facebook-innlegget usaklig, spekulativt og feilaktig.

- Ikke med lett hjerte for KrF

I løpet av de neste timene skal landsstyret bestemme seg. Hareide innrømmer at det er krevende for partiet:

- Vi er et opposisjonsparti, men vi har et godt forhold til Erna Solberg og mange av hennes statsråder. Vi har fått på plass fem budsjettforlik sammen. Det er derfor ikke med lett hjerte vi går inn i dagens møte. Dette er en alvorlig sak som skal drøftes, og konklusjonen er ikke gitt, sa Hareide før han avsluttet talen, og stengte døra for pressen.

Les Aglen: Regjeringskrisa som ingen egentlig vil ha

KrF-trioen Jon Normann Tviberg, Jan Arne Bremnes og Karin Bjørkhaug er Trøndelags representanter i landsstyret. Her på plass for å avgjøre om det blir mistillit eller ei.  Foto: Simen Granviken

- Ikke overrasket

Politisk redaktør Berit Aalborg i Vårt Land sier til Adresseavisen:

- Knut Arild Hareide gikk langt i å si at det må bli mistillit fra KrF mot Listhaug, og at Erna må forholde seg til dette.

- Er dette overraskende?

- Nei, jeg er ikke overrasket. Det er mye sinne og skuffelse i partiet over Listhaug og denne saken, sier hun rett etter at Hareide har talt ferdig.

Det sentrale spørsmålet er altså: Skal KrF støtte mistillitsforslaget mot justisminister Sylvi Listhaug, som Rødt har fremmet? Eller skal de redde regjeringen til Erna Solberg?

Så langt har alle andre opposisjonspartier varslet at de er klare for å støtte mistilliten. Dermed er det KrF som avgjør saken.

På vei inn: Til landsstyremøte mandag morgen. 

Dette mener politisk redaktør Tone Sofie Aglen: Regjeringskrisa som ingen egentlig vil ha

Les også: - Jeg er veldig bekymret. Det er en kjempealvorlig situasjon vi er kommet i, sier sentralstyremedlem i KrF, Karin Bjørkhaug.

Lykke og With: Anbefaler splittet KrF å stemme for mistillit


Fakta om kabinettsspørsmål og mistillitsvotum
  • Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.
  • Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
  • I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av et kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
  • Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.
  • Det stilles ikke noe krav til begrunnelse for mistillitsforslaget. Politisk uenighet eller ønske om regjeringsskifte kan være grunnlag for mistillitsforslag. Andre ganger brukes mistillitsforslag som reaksjon på brudd på konstitusjonelle plikter, for eksempel regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget.
  • Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder en rettslig plikt til å gå av.
  • I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.
  • Kilde: Store norske leksikon/NTB
På forsiden nå