- Jeg syntes at en fraværsgrense på barn i tolvårsalderen ikke er riktig måte å møte ungdom som sliter og har skolevegring. Hadde en slik fraværsgrense eksistert da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde jeg nok aldri klart å begynne på videregående.

Det sier leder Gjermund Gorset i Trondheim AUF. Han forteller at han hadde mye fravær på ungdomsskolen fordi han drev med politikk, og at et slikt engasjement kanskje ikke ville vært mulig med en fraværsgrense.

Nå reagerer han på Frps forslag om en prøveordning med fraværsgrense i ungdomsskolene i Trondheim. Frp ønsker å kopiere fraværsgrensen som gjelder i den videregående skolen, og kun tillate 10 prosent fravær i ungdomsskolen. Gorset syns forslaget er useriøst.

- Jeg syns ikke en slik ordning skal gjelde barn. Barn skal få vokse og lære, og ikke måtte ta ungdomsskolen på nytt, som på en måte foreslås med dette forslaget. Ungdomsskolen er obligatorisk, og en fraværsgrense er ikke riktig måte å angripe fraværsproblematikk på, sier Gorset.

Har rett på videregående opplæring

Frps forslag har fått flere til å reagere. Elevorganisasjonens påtroppende leder, Agathe Waage, sier at organisasjonen er negativ til forslaget, og at skolepolitikken må ta hensyn til både fravær og frafall.

- Frafallet har holdt seg stabilt selv om fraværet har gått ned, sier Waage.

Bystyrerepresentant Ingrid Marie Sylte Isachsen (SV) sier forslaget i praksis vil være en oppfordring om å forbli borte fra skolen, dersom elever overstiger 10 prosent fravær.

- En tiendeklassing med utfordringer, være seg skolevegring, psykiske problemer, mistrivsel eller mangel på motivasjon, trenger tettere oppfølging, ikke å bli kastet ut fra klasserommet, sier Sylte Isachsen.

Ingrid Marie Isachsen (SV) mener forslaget om fraværsgrense i ungdomsskolen i praksis vil være en oppfordring om å forbli borte fra skolen.

Hun påpeker at elever har rett på videregående opplæring, og at alle elever i Trøndelag er sikret en skoleplass i nærheten av der de bor i henhold til nærskoleprinsippet. Konsekvensen vil eventuelt være at enkelte ikke vil komme inn på førstevalget sitt. Leder Ada Arnstad i Senterungdommen påpeker at ungdomsskolen er obligatorisk, og at hun dermed ikke ser poenget med en fraværsgrense.

- Jeg håper politikerne i Trondheim ikke blir med på å være en foregangsmodell for et forslag som tar myndighet til å bestemme over egen hverdag fra lærere, foreldre og elever, sier Arnstad.

Ada Johanne Arnstad i Senterungdommen påpeker at ungdomsskolen er obligatorisk, og at hun dermed ikke ser poenget med en fraværsgrense

- Trenger mer tid til å følge opp elevene

Fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag tror ordningen vil ha en begrenset effekt for elevene. Han kaller Frps forslag «et slag i løse luften», og sier tiltaket kan virke stigmatiserende for elever som sliter på skolen.

- På videregående skole har det konsekvenser å gå over fraværsgrensen, for eksempel å måtte ta et fag på nytt. Jeg forstår ikke hva Frp mener skal være konsekvensene i ungdomsskolen. Mener partiet at man skal innføre et kvalifiseringssystem for å komme inn på videregående skole? Og hvilke tiltak skal man da sette i gang dersom elevene ikke er kvalifisert?

Hans Lieng, leder for Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, mener man håndterer problemet med fravær på feil måte ved å innføre en fraværsgrense.

Liengs forslag er å sørge for at kontaktlærere får mer tid til å følge opp elever og styrke samarbeid mellom skolen og hjemmet for å håndtere fravær i ungdomsskolen.

- Jeg syns man angriper fraværsproblemene på feil måte. Man må gå til roten av problemet, og ta det tidlig. Man kan ikke løse så omfattende problemer som kan ligge til grunn for fravær ved å sette inn en rigid fraværsgrense – som ikke har konsekvenser. Jeg har ingen oppfatning av at fravær i ungdomsskolene er et stort problem heller, sier Lieng.

Tall fra kommunen viser at ungdomsskolene i Trondheim hadde 3,2 prosent elevfravær høsten 2017. Fraværet har gått ned, og er nå lavere enn det har vært noen gang de siste seks årene.