Slik fungerer utjevningsmandatene

19 stortingsplasser må fortsatt fordeles etter at fylkeskandidatene er klare.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Larsen, Håkon Mosvold, NTB scanpix

Saken oppdateres.

I stortingsvalget kjemper partiene om 169 mandater på Stortinget.

19 utjevningsmandater

Av disse velges 150 direkte inn som såkalte distriktsmandater. Hvert fylke har et visst antall distriktsmandater som skal til Stortinget. Antallet distriktsmandater et fylke får inn på Stortinget, avgjøres i hovedsak av befolkningsstørrelsen i fylket.

Sør-Trøndelag har for eksempel ni distriktsmandater og ett utjevningsmandat, til sammen ti stortingsmandater.

Det er ett utjevningsmandat for hvert fylke.

Fordelingen av distriktsmandater fordeles ved et regnesystem kalt Sainte-Laguës modifiserte metode. Du kan se en mer detaljert beskrivelse her.

Må over sperregrensen

Når distriktsmandatene er fordelt, gjenstår det mange stemmer som ikke har ført til et distriktsmandat. Et parti kan for eksempel ha vært veldig nær å få et distriktsmandat i flere fylker, men ikke nådd helt opp i noen av dem. Dette partiet har gode sjanser til å få flere utjevningsmadater.

Forutsetningen for å få et utjevningsmandat er at partiet har kommet over sperregrensen, som er på fire prosent.

Før utjevningsmandatet skal fordeles, trekker man fra alle stemmene som har gitt partiene distriktsmandater. Man står da igjen med alle stemmene som ikke førte til et direkte stortingsmandat.

Småpartiene får flest utjevningsmandater

Fordelingen skjer ved at man slår sammen reststemmene fra alle fylkene, og regner hele Norge som ett valgdistrikt. For å regne ut hvor mange utjevningsmandater et parti skal ha, bruker man samme regnemetode som for distriktsmandatene fylkene.

- Grunnen til at vi har utjevningsmandat er at vi ønsker en mer rettferdig fordeling av stortingsmandatene. Regnemetoden som benyttes i fylkene favoriserer de store partiene. Det største partiet pleier å forsyne seg godt av distriktsmandatene. Det betyr at de har få reststemmer igjen når utjevningsmandatene skal deles ut. Partier som akkurat ikke fikk inn sitt mandat i hvert fylke, vil få ganske mange reststemmer, og dermed mange utjevningsmandater, sier valgekspert Tor Georg Jakobsen ved NTNU.

Kan bli tilfeldige utslag

Når man har fordelt reststemmene, begynner fordelingen av utjevningsmandater for hvert fylke. Partiene vil i første omgang få sitt utjevningsmandat i fylket hvor de var nærmest å komme inn med et distriktsmandat.

Etter hvert som man går nedover listen over utjevningsmandater, kan man imidlertid få noen spesielle utslag. Siden hvert fylke bare har ett utjevningsmandat, kan det hende at enkelte partier ikke får sine mandater i fylkene hvor de fikk prosentvis mest stemmer.

- Vi fikk blant annet et artig eksempel under valget i 2005, da Venstres Vera Lysklætt kom inn på Stortinget gjennom et utjevningsmandat for Venstre i Finnmark. Lysklætt og Venstre fikk bare noen få hundre stemmer, sier Jakobsen.

På grunn av ordningen tok Lysklætt blant annet stortingsplassen foran Høyres Raymond Robertsen, som fikk over 3400 stemmer i fylket.

- De siste utjevningsmandatene kan bli avgjort med noen få hundre stemmer, kommenterer Jakobsen.

Les valgekspert Tor Georg Jakobsens artikkel om valgsystemet her.

Fylkenes stortingsmandater
  • Nord-Trøndelag: 5
  • Sør-Trøndelag: 10
  • Møre og Romsdal: 9
  • Aust-Agder: 4
  • Sogn og Fjordane: 4
  • Finnmark: 5
  • Finnmark: 5
  • Telemark: 6
  • Vest-Agder: 6
  • Troms: 6
  • Hedmark: 7
  • Oppland: 7
  • Vestfold: 7
  • Østfold: 9
  • Buskerud: 9
  • Nordland: 9
  • Rogaland: 14
  • Hordaland: 16
  • Akershus: 17
  • Oslo: 19
  • Total: 169
På forsiden nå