En reise tett på livet - og midt i historien

– Det er ikke endepunktet, men selve reisen som er målet. Akkurat som i livet. Når vi er fremme er det ikke mer. Da tar avskjed og vemod over. Godt da, at vi underveis har tid til å få med oss sjelen – i en verden som lever altfor fort.

Saken oppdateres.

Sier 82-årige Alvar Ahlzén fra Hälsingland i Sverige, etter sin 13. forbondereise sammen med Föreningen Forbonden i Klövsjö. Alvar var eldstemann på den 20 mil lange reisen med hest og slede til Rørosmartnan i år. Han kjørte den yngste hesten og den nyeste sleden, som han selv har laget etter modell fra en gammel postslede fra Jämtland.

TV-ADRESSA: Bli med Klövsjö-gjengen på vei til Røros

I fjor solgte han både hest og slede etter den seks dager lange turen over fjellet til Røros. Slik mente han det skulle bli lettere å kutte ut forbondereisene til Røros. I år solgte han sleden igjen – men beholder hesten.

Reisene en del av livet

- Hesten selger jeg ikke, for etter denne turen kommer jeg hjem med en helt ny hest i forhold til den jeg la ut med på turen. Nå kan han dette, og om helsa holder tror jeg sannelig jeg blir med neste år også. Så da kan det kanskje bli til at jeg må bygge enda en slede – den 19. i rekken i så fall. Forbondereisene er blitt en del av selve livet. Kameratskap og sterke bånd til de mange jeg har blitt kjent med. Fellesskapsopplevelsen og den store roen – der tankene får sveve fritt og reisen får ta den tiden den tar, sier Alvar.

Foreningen Forbonden (av det svenske ordet foror – som på norsk kan oversettes med varer) er den eldste av de seks kjørelagene på norsk og svensk side som har tatt opp den gamle tradisjonen med å kjøre langs gamle ferdselsveier til både Rørosmartnan, Marsimartnan i Levanger og flere markeder i grensetraktene på svensk side.

TV-ADRESSA: Adresseavisen stilte ut bildene på Rørosmartnan

500 hester

Foreningen ble stiftet i 1981 – akkurat i tide til å bli med på den utrolige interessebølgen som har vokste frem rundt slike historiske markeder. Forbøndene kan føre sin historie tilbake til 1613. Da var de tidens langtransportsjåfører som bragte med seg varer over fjellet.

På slutten av 1600-tallet var det ikke uvanlig at 400-500 hester med slede reiste inntil de store markedene.

Alvars sønn, Gunnar Ahlzén forteller til Adresseavisen at det var Jöns Fahlen som først tok opp ideen om å blåse nytt liv i tradisjonen. Planen var å ta én tur til Røros, og de stilte til slutt med ti hester og 28 forbønder. Det skjedde i 1981, og var så vellykket at det senere har vokst på seg. Først med en tur hvert annet år – senere hvert år – og nå sist med 12 hester og masse folk.

Holder egen riksdag

– Våre medlemmer er både svensker og nordmenn med interesse for dette, og vi har også organisert oss, alle de seks (snart syv) kjørelagene på begge sider av grensen. Vi holder forbonderiksdag på rundgang hver høst. Der vi blir enige om program, regler og en rekke andre ting som binder oss godt sammen, forteller Gunnar.

Det er interessen for hester, tradisjoner og ønsket om å oppleve litt av eventyret som holder dem sammen. Underveis har de mange stopp, både planlagte og spontane. Langs kjøreruten, fra Klövsjö via Vemdalen, Ljusnedal, Funäsdalen, Tänndalen, Vauldalen, Brekken over Aursunden til Hitterdalen og langs sjøene frem til Røros har det en rekke steder utviklet seg små lokale tradisjoner – alt fra enkelte som sitter ute og venter på at forbøndene skal passere, til matservering, gudstjenester, festlige lag og bekransning av minnesmerker.

– Vi blir kjent med så mange underveis at vi liksom føler oss hjemme på hele reisen, sier Alvar. Selv er han gruppens største muntrasjonsråd, med sine rappe replikker og muntre glimt i øyekroken.

Tårer til slutt

Vel fremme på Malmplassen i Røros – under innkjøring foran flere tusen publikummere, kommer det en tåre i den samme øyekroken. Reisen er slutt – for denne gangen – og Alvar er redd for at han ikke får så mange etter seg til å ta vare på denne tradisjonen og dette livet.

TV-ADRESSA: Bli med Klövsjö-gjengen på vei til Røros

 
 
 
 
På forsiden nå