- Vi skiller mellom at det kan ta lang tid fordi etterforskningen er komplisert og det som skyldes liggetid. Hvis det er liggetid får det betydning, men da må det være snakk om en viss periode. Vi snakker gjerne om at liggetiden må ha vært ett år før det tillegges betydning. Det har også med alvorligheten i saken, sier Rune Lium, dommer i Sør-Trøndelag tingrett.

Adresseavisen gransking viser at minst 74 sexforbrytere har fått redusert straff på grunn av unødig lang saksbehandlingstid hos politi, påtalemyndighet eller domstolene fra 2010 og frem til årsskiftet til 2015. Majoriteten av disse har forgrepet seg på mindreårige. Alle sexforbryterne er menn.

- Grunnen til at man legger vekt på tidsbruken i straffeutmålingen er at det er en menneskerett å få det vi kaller «fair trial.» En del av det er at det skal være rimelig fremdrift i straffesaken. At man skal slippe å gå å vente. Det er en belastning for dem som er tiltalt, sier Lium.

Forpliktet til rettferdig rettergang

Gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har Norge forpliktet seg til enkelte rettigheter og friheter enkeltmennesker skal ha. I artikkel seks i denne konvensjonen slås det fast retten enkeltmennesker har til rettferdig rettergang. Får man ikke det er det brudd på konvensjonen – og dermed også norsk lov.

«For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov,» heter det blant annet i denne konvensjonen. Det er ved brudd på denne konvensjonen det får betydning for straffen.

- Når dette får betydning for straffeutmålingen setter vi enten straffen ned eller gjør om fengselsstraffen til samfunnsstraff. Deler eller hele fengselsstraffen kan også gjøres betinget, forklarer tingrettsdommeren.

Han forteller at hvordan dette utmåles er en konkret vurdering i hver sak.

- Sakens alvor har betydning. Jo grovere og mer sammensatt saken er, jo mindre betydning får saksbehandlingstiden, sier Lium.

- Straff å vente

Han forklarer at i en voldtektssak der utgangspunktet er straff i fire år, så kan liggetid på ett år gi utslag i at et halvår av straffen blir gjort betinget.

- Formålet med straffen er allmennprevensjon og individualprevensjon. Den lange liggetiden er belastning for tiltalte og vil avlaste behovet for individualprevensjon, fordi det oppleves som en straff gå å vente. Hensynet til samfunnets behov for å markere grovheten i handlingen vil medføre at man ikke kan redusere straffen uforholdsmessig mye, sier Lium.

At det kan ta lang tid fra en handling skjedde til den blir anmeldt, trenger derimot ikke å føre til at seksualforbrytere får redusert straff, selv om det kan ha betydning for straffeutmålingen. I sedelighetssaker kan en anmeldelse komme mange år etter handlingen skjedde, fordi ofrene kan kvie seg for å gå til politiet med saken.

- Det er mange eksempler på at tiden det har gått fra handling til anmeldelse ikke tillegges vekt i straffeutmålingen, sier Lium.

Han nevner blant annet at det finnes eksempler på incestsaker der det har gått ti år fra handlingen skjedde til saken har blitt iretteført. Disse handlingene kan ha pågått over flere år.

I slike saker har ikke Høyesterett lagt vekt på at det har gått lang tid, påpeker Lium.