Melhus-advokaten har vært bistandsadvokat for mange av dem som har vært ofre for sexforbrytelser, og som har måttet vente lenge på at straffesaken mot overgrepsmannen har kommet opp for retten, fordi saken har hatt unødig lang liggetid hos politiet.

At hver tredje sexforbryter i Trøndelag slipper deler av straffen fordi domstolene mener det har vært unødvendig lang saksbehandlingstid overrasker ikke henne.

- Jeg er ikke sjokkert over funnene til Adresseavisen, for å si det sånn. Først og fremst bør det ansettes flere påtalejurister hos politiet. Dette er en av sakstypene som Riksadvokaten har besluttet at skal ha høyest prioritet, sier hun.

- Min erfaring er at liggetiden alltid er en belastning for den som har vært utsatt for en alvorlig straffbar handling, sier advokat Sigrun Dybvad, som også er mye brukt bistandsadvokat i sedelighetssaker.

Dette er de 74 sexforbryterne som har fått redusert straff etter sommel. Adresseavisen avslører hvilke saker som endte med straffereduksjon

- Voldsom påkjenning

Begge de to bistandsadvokatene er tett på ofrene og etterforskningen av sakene mot gjerningspersonene.

- Det er en voldsom påkjenning for dem å stå i en sak som det tar svært langt tid å få avsluttet. Jeg tror ikke det er lett å sette seg i situasjonen de er i – at de må vente og vente på at noe skjer, sier Skoklefald.

Skoklefald forteller at det ofte er vanskelig for ofrene å komme seg videre i livet før det har kommet dom fra retten. Adresseavisens undersøkelser viser at 82 av de 102 ofrene som har opplevd at gjerningsmannen får straffereduksjon på grunn av unødvendig saksbehandlingstid var under 16 år da de ble utsatt for en sexforbrytelse. 40 av disse igjen var under 14 år.

- Spesielt for dem som går på skole har vanskelig for å starte på nye ting. De synes det er vanskelig å begynne på nytt – å komme seg videre. Saken henger over dem hele tiden. Ofte det første de spør om når en sak er anmeldt er når saken vil komme opp. Det spørsmålet får jeg nesten alltid, sier den erfarne bistandsadvokaten.

- Liggetiden er en stor belastning for fornærmede i saker. Det er en stor belastning for alle parter, slik jeg ser det, sier Dybvad.

LES MER (PLUSS): Hver tredje sexforbryter fikk lavere straff grunnet sommel

Reagerer på straffereduksjon

Samtidig som at omfanget av saker hvor forbryterne får straffereduksjon på grunn av saksbehandlingstiden er høyt, er erfaringen til både Skoklefald og Dybvad at det har blitt bedre. Adresseavisens undersøkelser viser at halvparten av seksualforbryterne i Trøndelag fikk straffereduksjon på grunn av unødig saksbehandlingstid i 2010, mens tallet i 2014 lå på litt under hver tredje forbryter.

- Men det er ikke bra nok før det er ingen saker der det ikke er grunnlag til å gi reduksjon i straff på bakgrunn av liggetid. Det blir ikke bra nok før det, og det mener jeg må være målet, sier Skoklefald.

Dybvad forteller at hun ofte må forklare sine klienter hvorfor det gis straffereduksjon når sakene tar unødvendig lang tid.

- Reagerer de på at det gir utslag i straffen?

- Ja. Det gjør de nesten alltid. Også det med tilståelsesrabatt er det mange som reagerer på.

Peker på kø hos påtale

Både hun og Skoklefald forteller at de har et godt inntrykk av hvordan politiet håndterer de fornærmede, og måten de etterforsker på.

- Mitt inntrykk er at det går veldig fort med sakene i starten. Det er mange straksavhør og mye etterforskning. Det er veldig bra. Så skal det hentes ut DNA, og erfaringsmessig kan det ta ukesvis. Så skal en jurist se på saken, og der er det kø. Deretter skal saken til statsadvokaten. Det har ingenting med menneskene i systemet å gjøre. Ingen av de ønsker at folk skal vente. De har stor sakspågang. Politiet har et hendelsesstyrt yrke, sier Dybvad.

- Noe kan være superviktig i går og i dag, så kommer det noe nytt, og da må saken som var viktig plutselig ligge litt, fortsetter Dybvad.

Skoklefalds erfaring er at det ofte tar lang tid fra sakene er ferdig etterforsket til det kommer påtaleavgjørelse.

- Det må bli gjort noe med tiden det tar fra sakene er ferdig etterforsket til de blir sendt over til retten. Det er juristene som er troppen i systemet, sier hun.

Purrer ofte

Samtidig påpeker Dybvad at de som bistandsadvokater og også forsvarerne til gjerningspersonene har et ansvar for å purre på politiet under forutsetning at det er oppnevnt forsvarer og bistandsadvokat under etterforskning.

- Vi har også mulighet til å begjære etterforskningsskritt og purre, sier hun.

Skoklefald forteller at hun purrer mye i sakene sine.

- Jeg prøver å passe på at politiet gjør jobben sin, også innen rimelig tid. Det er en av oppgavene våre, sier hun.

Advokat Sigrun Dybvad forteller at flere ofre reagerer når gjerningsmannen ikke får straffen de egentlig burde fått. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN