Utredningen er på 111 sider og går gjennom alle områder som fylkeskommunene har råderett over. Et sammenslått trøndelagsfylke vil få et areal på 41 000 m² og blir Norges nest største i utstrekning – etter Finnmark. 2/3 av innbyggerne vil bo i trondheimsregionen, som bare utgjør 15 prosent av dette arealet.

Noen svar får man i utredningen, men adskillig flere spørsmål, og leser man bare sammendraget blir man ikke særlig klokere. Vi har lest hele utredningen og her er det viktigste:

1. Hvor blir hovedstaden i et nytt fylke?

Svar: Både i Steinkjer og Trondheim. Fylkesordfører Tore O. Sandvik og byrådsleder Anne Marit Mevassvik har vært tydelige på at Steinkjer skal være administrasjonssenter. Men i utredningen heter det at «utfordringsbildet for den nye fylkeskommunen er såpass geografisk vidstrakt og kompleks at lokaliseringsspørsmålet neppe bør bli et valg mellom enten Steinkjer eller Trondheim», konkluderes det.

«Best vil det trolig være om Steinkjer får formell status som administrasjonssentrum, og dermed blir basis for den sentrale politiske og administrative ledelsen». I intensjonsavtalen Sandvik og Mevassvik la frem onsdag ettermiddag går det frem at den nye ordføreren skal ha tilhold i Trondheim, mens administrasjonen skal legges til Steinkjer.

2. Hvem skal eie gullgruven Nord-Trøndelag Energiverk?

Svar: I utredningen står det fast at Nord-Trøndelag Energiverk, som årlig har sørget for 170 millioner inn til drift av Nord-Trøndelag fylkeskommune ikke skal inngå i det nye storfylket. I stedet skal NTE eies av nordtrønderske kommuner og midler herfra skal forbeholdes aktiviteter i dagens Nord-Trøndelag.

3. Hvor mange arbeidsplasser kan forsvinne på Steinkjer?

Svar: Ifølge TFoUs kartlegging, viser et «worst case scenario» for Steinkjer at 324 arbeidsplasser kan forsvinne dersom fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon plasseres i Trondheim. Dessuten kan anslagsvis 71 statlige arbeidsplasser og 73 utsatte plasser innen interesseorganisasjoner og opplæringskontor følge etter. Dette utgjør en samlet effekt i første omgang på 468 arbeidsplasser. Ringvirkninger vil på sikt kunne øke dette ytterligere med 192 arbeidsplasser, samt at folketallet reduseres med 1000 personer.

3. Vil videregående skoler bli fattigere?

Svar: Videregående skoler blir pekt på som en av hovedutfordringene ved å slå sammen de to fylkene. Ikke minst fordi Nord-Trøndelag, på grunn av sine gode inntekter fra kraftselskapet, har brukt mye mer penger på videregående skoler – nærmere bestemt 27 700 kroner mer per innbygger per elev i aldersgruppen 16–19 år. Det store spørsmålet er hva som skjer med de særlige satsingene, spesielt i Nord-Trøndelag. Dette gjelder Mære (grønn sektor), Ytre Namdal (blå sektor) og hele syv spissede tilbud for toppidrett i fylket (det siste fins også i sør). Nord-Trøndelag har også en utpreget distrikstprofil. «Det vil bli en utfordring fordi rammene vil minke i nord», heter det i utredningen og «vi vil få en utfordring med å harmonisere tilbudene og ressursnivået».

4. Hva skjer med kollektivtrafikken?

Svar: Kollektivtrafikken er svært ulikt organisert i de to fylkene. Det er Nord-Trøndelag fylkeskommune som selv driver kollektivtrafikken i nord, mens sørtrønderne har outsourcet det hele til AtB. Nord-Trøndelag har en stor grad av bestillingstransport, det fins nesten ikke i sør. Utredningen konkluderer med at kollektivtrafikken kan opprettholdes som nå, men at en ny organisering bør utredes. Altså, ikke så mange svar her.

5. Hva med fylkesvegene?

Svar: Arbeidsoppgavene på fylkesveiene er praktisk talt sammenfallende heter det. Man ser det bare som positivt at volumet blir større slik at man kan bli en mer profesjonell vegeier – også opp mot Statens vegvesen. Og man ser potensiale for å spare inn administrasjonskostnader.

6. Får sammenslåing noe å si for tannhelsa di?

Svar: Kanskje, i nord. Nord-Trøndelag har nemlig nesten dobbelt så høye kostnader per innbygger som sørtrønderne. 602 kroner per innbygger bruker man i nord. I sør er det sparsomme 371 kroner i året som går til dette formålet.

7. Næringsutvikling, samfunnsplanlegging, areal, miljø og kultur – skjer det noe her?

Svar: På disse feltene står det beskrevet forskjeller mellom de to fylkene, men samtidig at en sammenslåing vil gå smertefritt – i hvert fall på administrativt nivå. På næringsutvikling er det allerede en betydelig samkjøring mellom de to. De mener imidlertid man kan få ut mer ved å være slått sammen.

8. Vil man miste store inntekter fra staten?

Svar: Inntektssystemet tilsier at man vil det. Samtidig framgår det at man har fått lovnader fra Kommunal- og regionaldepartementet om at inntektene skal opprettholdes.

9. Blir det færre politikere?

Svar: Ja. I dag er det 43 representanter i Sør-Trøndelag Fylkesting og 35 i Nord-Trøndelag, det vil si totalt 78 politikere. I et nytt fylke vil det bli 59 representanter.