- Seksualforbrytelser er ikke de enkleste sakene å ta en påtalebeslutning. Mange av disse sakene er vanskelige. Men når en sak er ferdig etterforsket, må man ta en beslutning. Man kan ikke la den ligge, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes.

Bakgrunnen for uttalelsen er spørsmål om hvorfor man gang på gang ser at saker mot seksualforbrytere blir liggende hos påtaleansvarlige i politiet, mens det sjeldent er saker som blir liggende unødvendig lenge hos statsadvokatene. Det kan man nemlig lese ut av Adresseavisens oversikt over saker der seksualforbrytere har fått straffereduksjon grunnet unødvendig lang saksbehandlingstid.

Samtidig som førstestatsadvokaten i Trøndelag sier dette, er han klar på hvor ansvaret ligger.

- Det er et ledelsesproblem når sakene ikke følges opp, sier førstestatsadvokaten.

Dette er de 74 sexforbryterne som har fått redusert straff etter sommel. Adresseavisen avslører hvilke saker som endte med straffereduksjon

- Presset system

Politiet har de siste årene iverksatt en rekke tiltak for å ha et større fokus på sakene mot sexforbryterne, blant annet for å sikre fremdriften. Gjennom hele femårsperioden Adresseavisen har undersøkt har Riksadvokaten signalisert at alvorlige sedelighetssaker er blant saksområdene som skal ha høyeste prioritet hos påtalemyndigheten.

- Det har vært en bedring. Det er betydelig større fokus på fremdriften av og på offersaker generelt, særlig saker hvor det er overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Jeg tør våge å si at det er betydelig bedre, men det er en vei å gå før det er godt nok, sier Soknes.

LES MER (PLUSS): Hver tredje sexforbryter fikk lavere straff grunnet sommel

Adresseavisens undersøkelser viser at halvparten av seksualforbryterne som ble dømt i trønderske domstoler fikk redusert straff grunnet unødig saksbehandlingstid i 2010, mens tallet for 2014 var hver tredje sexforbryter.

- Hva må gjøres for å få bukt med problemet?

- Det er selvfølgelig avhengig av kapasitetet, at man har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å ta saker. Det står ikke på den gode viljen. Man er avhengig av tilstrekkelig personell for å gjøre rask etterforskning. Noen ganger skorter det på det. Noen ganger har man det ikke. Det vet alle som jobber i et presset system. Det er spørsmål om hva man har tid til, sier førstestatsadvokaten.

Ønsker bredere fokus

Han roser blant annet det nye voldtektsteamet i Sør-Trøndelag politidistrikt, som har fått jobbet for fullt i underkant av ett år. Av de 74 seksualforbryterne som har fått redusert straff grunnet unødig lang saksbehandlingstid er det ni av dem som er dømt for voldtekt.

Nettopp at det også må være fokus på mer enn voldtektssakene peker Soknes på.

- Det er valgt å bruke mye ressurser på voldtektsgruppa, som jeg er veldig godt fornøyd med. Men man må være obs på at det også er fokus på de øvrige offersakene. Det må holdes trykk på disse sakene også, sier han.

LES MER (PLUSS): Mannen som voldtok henne slapp å sone halve straffen

Nettopp det å kunne oppbemanne voldtektsteamet til et SO-team (seksuelt overgrepsteam) har vært et ønske for Sør-Trøndelag politidistrikt. Dette teamet skal i så fall få ansvaret for alle typer overgrepssaker i politidistriktet. For å få gjort dette har politidistriktet håpet på midler fra Politidirektoratet. I Nord-Trøndelag har de opprettet team som skal spesialisere seg på saker hvor det må tas tilrettelagte avhør - det som tidligere var dommeravhør. Dermed er det naturlig for gruppa å se på blant annet overgrep mot barn.

Justiskomitéleder Hadia Tajik mener det er helt uakseptabelt at alvorlige overgrepssaker blir liggende så lenge at det går på troverdigheten løs

Nye typer forbrytelser

Politimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag politidistrikt forteller at de kom til en erkjennelse av at de ikke var gode nok på voldtektssaker i 2012.

- Vi satte inn tiltak som bidrar til at vi gjennomfører bedre etterforskning i slike saker i dag enn for to år siden, sier han. Moe mener blant annet at etterforskningen går raskere, men samtidig er den også grundig.

- Etterforskningen må ha nødvendig fremgang, men samtidig kan saken også være tidkrevende fordi man skal innhente mange bevis, avhøre mange personer og få DNA-analyser gjennomført. Alle parter tjener på at det er en god og grundig etterforskning. Det ville vært en stor påkjenning for fornærmede dersom påtalemyndigheten kommer til retten med en dårlig sak, understreker Moe.

Samtidig er det nye saker innenfor seksualforbrytelser som man omtrent ikke var borti for ti år siden, men som nå kommer for fullt.

- Det er spesielt i saker som omhandler overgrepsmateriale på datamaskiner at etterforskningen tar svært lang tid. Det er enormt store mengder data vi må gå gjennom, fastslår Moe.

- Må få gode systemer

Sigbjørn Bjerkem, fungerende politimester i Nord-Trøndelag, sier at det er samme hvor sakene blir liggende i systemet fordi som er berørt. Men for å sikre at det ikke skjer peker han blant annet på nødvendigheten for å få bedre oversikt over straffesaksporteføljen, slik at de som jobber med sakene skal få bedre tid til å etterforske. Han er klar på at folkene de har er kompetente til å utføre jobben de har.

- Det handler om å få gode systemer, noe jeg mener vi er på god vei til å få til. Vi er i en bedre situasjon nå enn hva vi har vært i. Den alminnelige store ressursdiskusjon kunne vært tema, men vi jobber utfra de rammene vi har, sier han.

- Er det en erkjennelse på at det ikke har vært bra nok?

- Vi må hele tiden lete etter lurere måter å jobbe på. Vi har fått strammere økonomisk handlingsrom over flere år. Det er sånn at det som ble ansett å fungere godt nok tidligere, ikke anses å være godt nok i dag. Det har vært forskjellig hvilke områder som skal ha blitt prioritert. Må man ta grep, så gjør man det. Da blir det forhåpentligvis bedre. Så det er vanskelig å si at vi erkjenner at det ikke har vært bra nok. Mye har vært bra. Det er totalbildet av hva som er forventet til enhver tid som vi må forholde oss til, sier han.

Bistandsadvokatene forteller at mange klienter synes liggetiden er en voldsom påkjenning. Det er vanskelig for offer å komme seg videre før det foreligger dom i saken