- Å ha fritidsleilighet er ikke det samme som at du mister peiskosen, sier Gerd Hagen, opprinnelig fra Støren. Sammen med familien bor hun i Stavanger. Med en mann fra Oppdal, var det naturlig at de kjøpte fritidsleilighet i Hovdin Gard i Oppdal for åtte år siden. Da ble det bygd flere nye fritidsleiligheter i Oppdal.
- Vi ville ha muligheten til å ta på skiene rett utenfor døra og her er det gode muligheter for både alpint og lange skiturer. Samtidig ville vi ha gåavstand til sentrum med kulturhus, kino, badeland, spisemuligheter og butikker. Å ha gåavstand til slekt og venner, kunne gå ut for å spise, ta en øl eller vin uten å måtte kjøre er for oss et pluss. Området er også fint for sykling og golf om sommeren. Dessuten er en fritidsleilighet praktisk. Her er det alltid brøytet og vi kjører rett i garasjen - og ikke i en snøfonn - når vi kommer om natta etter vel 13 timer i bil, forteller Gerd.
I fritidsleilighet-komplekset er det vaktmestertjenester som gjør at beboerne slipper å tenke på snømåking, plenklipping og vedlikehold av bygget.
- Det sosiale samværet med gode naboer betyr også mye for oss. Ofte står det bålpanne tent når vi kommer fra ski. Dette er et trivelig samlingspunkt for både store og små.
Fritidsleilighet framfor hytte
Mannen, Stein Storli, har sesongkort i skiheisanlegget i Oppdal. Han er i Oppdal også ofte på vinteren uten resten av familien, men Gerd og de voksne barna Morten og Mari, samles på hytta i vinterferien, påsken, samt under sommer- og høstferier.
- Vi reiser for å koble av, ikke for å reise på arbeidsleir. Med hus og hage hjemme i Stavanger får vi dekt behovet for oppussing og vedlikeholdsarbeid. Her skal batteriene lades. Vi skal bruke tida på andre ting når vi er her. Det er vår tanke med å ha en fritidsleilighet, sier Storli.
Han og Gerd har aldri angret på at de kjøpte fritidsleilighet framfor hytte.
- Men det er viktig at du analyser hva som passer best for deg før du kjøper fritidsbolig. Fritid og avkobling kan være så mangt. Vil du pusle med bygging og maling, kan hytte være saken. Setter du mer pris på å ha fri, så kan fritidsleilighet være et godt alternativ, sier Storli, som også har tilgang til mer gammeldagse hytter i Oppdalsfjellene.
- Men de blir ikke brukt ofte når du har noe som er så bekvemt og greit som en sentral, moderne fritidsleilighet.
Nedgang i økonomien
Tross høyere arbeidsledighet og nedgang i økonomien, er det full fart i hyttemarkedet i Midt-Norge.
Fra 2014 til 2015 er igangsettingen av fritidsboliger opp ni prosent i Sør-Trøndelag – og 28 prosent opp i Nord-Trøndelag. Totalt ble 566 255 kvadratmeter i fritidsboliger satt i gang i 2015, som er det høyeste siden 2010. Det har dessuten aldri vært registrert flere hytteomsetninger på fjellet enn i fjor med 3058 salg av hytter i Norge fra februar i fjor til januar i år. Det er ni prosent mer enn året før.
- Hyttemarkedet har aldri vært bedre og sunnere enn nå. Hvis du korrigerer for de investordrevne lelighetsinvesteringene som nærmest løp løpsk i 2006-2007, så har det aldri vært bygget mer enn nå. Det skjedde noe på høsten i fjor. Vi så det i våre undersøkelser at planlagte hyttekjøp hadde eksplodert – og det, pekte i retning av en voldsom høst – og det har slått an til de grader. Dette fortsetter også inn i 2016, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret til Adresseavisen.
- Det er en hytte-eksplosjon
Han mener at markedet nå er sunnere enn for ti år siden.
- Vi har nå så mange flere tomter å velge mellom - og tomteprisene er nedjustert. Dette har medført at hyttebyggingen har eksplodert. Jeg kan ikke bruke et annet ord. Det er stor prisvekt på Østlandet, men samme tendenser ellers i landet også. Det meldes om høy byggeaktivitet i fjellheimen.
Prisene er også stigende etter turbulente år etter finanskrisen for hytteutbyggere, men en hytte i Midt-Norges største hyttekommune, Oppdal, er derimot billigere å kjøpe i dag enn for fire år siden. Ei typisk hytte i Oppdal kostet i fjor 2 075 000 kroner, 75 000 kroner mer enn året før. Det er allikevel godt under prisnivået i Oppdal i 2010-2012 da prisene var oppe i 2 350 000 kroner.
Øyer, som har de dyreste hyttene, har en medianprisen på 3 350 000 kroner, mens på Geilo er prisen 2 900 000. Begge steder har hatt en betydelig prisvekst med henholdsvis 500 000 og 300 000 kroner. Prisene for hyttene i fjellet steg i snitt med seks prosent i fjor, og den typiske fritidsboligen kostet 1 600 000 kroner. Prisene for landet som helhet steg mest for hytter nær alpinløyper, med 7,3 prosent, mens hytter nær langrennsløype steg med 5,3 prosent.
Eiendom Norge registrerte i fjor 66 salg av fritidsboliger i Oppdal. Omsetningstida gikk i snitt ned med en drøy måned, og det tok nå 145 dager før ei hytte ble solgt fra den ble lagt ut for salg.
- Ikke så sårbare for oljenedturen
- Jeg har stor tro på markedet framover. Vi har lave renter samt en lav kronekurs, noe som er med på å bidra til at folk flest bruker pengene sine innenlands. Midt-Norge er dessuten en region som på landsbasis har en lav andel av jobbene innenfor olje og gass, så den generelle økonomien i Midt-Norge er god slik jeg ser det, og det igjen vil vel føre til et bra trykk i hyttemarkedet fremover, sier Stian Knutsen hos Eiendomsmegler 1 til Adresseavisen. Han er også godt fornøyd med salget av fritidsleiligheter med blant annet ni omsetninger i Hovdin Gard i Oppdal i 2015.
Fritidsboligmarkedet i Rørosregionen, som er den nest største hyttekommunen nord for Dovre, er også bra.
- Det er brukbart med folk på visning og de går relativt raskt. Det er selvfølgelig noen det tar lengre tid å selge en andre. Nærheten til sentrum betyr mye. Gjennomsnittprisen på en hytte i Røros for 2015 var 1 130 000 kroner, som er en liten økning fra 2014, melder eiendomsmegler Stian Søreng.
De første leilighetene uten boplikt i Røros sentrum, ble en suksess. Alle leiligheter ble solgt raskt, og er et prosjekt som frister til gjentakelse. Nye fritidsleiligheter er relativt lettsolgte på Røros og i Oppdal, mens salget av eldre fritidsleiligheter går tregt.
Nært og kjært
- Markedet for fritidsleiligheter er marginalt i det store bildet. De som kjøper fritidsleiligheter er ute etter aktivitetene primært. Folk vil oppleve mye og forskjellig, og leier leiligheter i stedet for å eie, sier Øye, som minner om at hvis du leter lenge nok finner du en bonde i enhver nordmann. Etter ordet "sofa" er "småbruk" fortsatt det mest søkte ordet på finn.no.
- Vi er opptatt av det nære og kjære. Alt bør helst være nærkjøpt og kortreist. Der tror jeg vi finner årsaken til at flere vil ha hyttedrømmen, men det er et paradoks når økonomien vår er i endring. Det er ingen tvil om at vi er i en strukturendring og går fra oljesmurt vekst til større usikkerhet og lavere forventninger til egen økonomi. Å kjøpe hytte er for de fleste et tapsprosjekt når det gjelder økonomi, men hyttelivet byr på andre verdier, som vi nordmenn setter høyt, sier Øye.
Hyttetrendene holder seg: Folk flest ønsker romslige hytter med minimum tre soverom og en stue nummer to, eller hems. Pristaket hos de fleste ligger et sted mellom 2,5 til 3,5 millioner kroner hos dem som ønsker relativt nye hytter i de populære områdene.
